Stikkord

, , , , , ,

Hva er pedagogisk bruk av IKT? Hva forventer vi av lærere i skolen i dag? Hva betyr det egentlig å ha grunnleggende digital kompetanse som lærer i skolen i dag? Mange tror at det å ha digital kompetanse er å kunne google, å kunne bruke skolens læringsplattform (ofte Fronter elle It´s learning), Word og PowerPoint. Og i noen tilfeller er det det som skal til i den timen. Men dette er unntaket.

Elever i dag skal blant annet lage multimodale tekster og da får vi i høyere utdanning oft spørsmål om hvordan vurderer jeg det da? Elevene lager jo bare en film og jeg vet ikke hvordan jeg skal vurdere den og jeg syns jo ikke innholdet holder til å sette karakter på. Skolen og vårt samfunn er basert på den skrevne tekst. Det er slik vi har lært å kommunisere. Men datamaskinen gir oss mulighet til å lage en lang rekke andre tekster som på mange måte kommuniserer bedre enn bokstaver satt i system. Skolen blir bedt om å lære elever å lage multimediale (sammensatte) tekster fordi samfunnet er fullt opp med dette. Vi bombaderes døgnet rundt av slike tekster i nettaviser, i reklame, på TV, på Facebook, på YouTube, i blogger osv. Det er ikke mulig å leve i dagens samfunn uten å bli utsatt for sammensatte tekster. Derfor skal elever lære å lage slike tekster – fordi de skal forstå dem og samfunnet de lever i, og de skal kunne formidle slike tekster selv. Her er det flere utfordringer. Lærer skal lære elever å lage gode multimodale tekster som dekker fagets kompetansemål, som igjen skal måle eleven.

  • Form: Hva er en mulitmodal tekst?
  • Didaktisk: Når skal jeg bruke slike tekster i mitt fag? Altså: hvilke kompetansemål skal elevene ha nådd? Hvordan utformer jeg en slik oppgave?
  • Produksjon: Hvordan lage gode multimodale tekster?
  • Formidling: Hvordan formidle et budskap gjennom en multimodal tekst? Og til hvem? Altså: hvordan formidle kompetansemålene?
  • Vurdering: Hvordan vurdere i hvilken grad elevene har nådd kompetansemålene?
  • Klasseledelse: Hvordan håndtere masse elever som er i gang med digtalt utstyr for å lage multimodale tekster?

Multimediatekster er kommet for å bli og lærere er nødt til å ha denne kompetansen. Vi lager ikke film for gøy, lager vi en film så skal den dekke et eller flere kompetansemål i fagplanen. Vi trenger ikke finne opp nye metodikker i fagene for å putte inn IKT. Mediefagene har ferdige metodiske verktøykasser for lærere og elever. Multimediatekster er jo produsert i årtier og er et eget fag med egen metodikk. Ute i den store verden kaller vi det «media literacy», men i Norge har vi vært litt for opptatt av det tekniske og tviholder på begrepet «digital kompetanse» og på veien har vi mistet en del gode tanker. Problemet er at lærere ikke har nok mediekunnskap. Jeg skriver «nok», for dagens voksne besitter veldig mye mediekunnskap, men den er ofte taus kunnskap. Vi er ikke bevisste nok vår kunnskap. Unger i dag har også en enorm kunnskap om multimedietekster. De kan fortelle hva de liker, hva de ikke liker, hva de forstår og de kan lag en hel masse gode og ikke alltid like gode tekster.  

Å lage en film har en definert og veldig enkel metodikk. Ved å lære denne har lærere en metode i verktøykassa de kan ta frem når det skulle passe. Det samme har lyd/radio, presentasjoner, reklame osv. Vi trenger ikke å finne opp nye metodikker – vi overfører bare enkle steg for steg metoder fra mediekunnskap inn i skolen. En lærer og elever trenger ikke gå kurs en gang, de finner både enkle verktøy og steg for steg hvordan de skal gjøre dette på internett.   Men hvordan finne noe på det store internett? Vi har minst like mange som kommer til oss med hjertesukket: «Alle sier at elever er så gode på data, men elevene kan jo ikke Google en gang!». Nei er det å google være god på data? Det er informasjonskompetanse. Dette har skolen i alle år lært elever. Hva er informasjon og hvor finner du denne? Vi har hatt systemer for å lære elever bruk av bibliotek og å lete opp i leksikon i alle år – helt til internett kom. Et eller annet sted på veien så sluttet mange å lære elever å finne informasjon, fordi den var digital? Det blir gjort spredte opplæringsøkter og noen lærere er flinkere enn andre, men systematikken har blitt borte. For hva er (informasjons)kompetanse i det 21.århundre? Hvem skal lære eleven å google? Før var det ikke noen som lurte på hvem som skulle lære elevene å finne informasjon om 2.verdenskrig – det var faglærer som skulle det. Men i dag blir tusenvis av elever sendt ut på det store internett for å finne stoff. Vi har mange grove eksempler på hvordan det gikk. For hvem lærer dem kildekritikk? Vi lever i en verden hvor vi blir oversvømt av informasjon. Informasjonsmengden i verden dobles hver 12.måned. Hvordan finne nåla i høystakken? Å lære elever kildekritikk og faglige søk på nett er faglærers ansvar. Alle år. Det er ikke sånn at de skal lære dette på barneskolen og så kan de det. Dette må gjentas – ofte! I tillegg å sende elever ut på de evige jaktmarker spolerer mye tid for læringsarbeidet. En god lærer har et sett med kvalitetssikrede linker (gjerne kurerte sosiale bokmerker) klare for sine elever når de skal i gang med en oppgave. Et sted å starte. Dette fører oss over på digital studieteknikk. Mange fag har ikke bøker og mange fag har digitale bøker – og flere vil det bli. Papir er på vei ut. Hvordan finne frem informasjon i en lang pdf? Hva er en pdf? Hvordan annotere på skjerm? Hvordan bruke et digitalt læreverk? Vi vet at det å lese på papir er den foretrukne måten for voksne og en del barn. Men langt fra alle barn. Veldig mange barn liker å lese på skjerm og har utviklet god strategi for dette. Likevel får vi forskning som blir slått opp i media hvor man har målt lesing på papir og skjerm opp mot hverandre. I en verden hvor alle har lært den foretrukne lesemåten på papir har skjem lite å stille opp med i en slik «konkurranse». Jeg påstår at hadde vi lært elever å lese på skjerm fra dag en ville denne type målinger slått helt annerledes ut. I det minste må vi anerkjenne lesinga de gjør. Hva er digital studieteknikk? Å søke informasjon, sammenstille informasjon, kurere infomasjon, samskrive, annotere, blogge for å nevne noe. Hvordan lære å lære livet ut i en verden som dobler informasjonen nesten hvert år? Hvor programvare og digitale tjenester endres fra år til år? Hva skal en lære i en verden hvor informasjonen kun er et klikk unna og det ikke er nødvendig å huske like mye som før? Å skape seg et nettverk og jobbe sammen, være innstilt på å oppdatere seg og være endringsvillig – det er eneste veien ut av «dette uføret».