Stikkord

, ,

Elevene vi har i dag er gode på ”data”, men de er flinkest i fritidsaktiviteter. De kan for eksempel sosiale medier, spille, chatte, filme og lage bilder. SMIL-undersøkelsen gjort i syv fylkeskommuner viser at elever ikke kan informasjonskunnskap som brukes i skolen. De kan heller ikke tekster og sjangere. Den ”skolske” bruken av data kan de ikke, det må læres. Dette har også vi erfart i vårt iPad-pilotprosjekt i Østfold. Lærerne våre var klare på at det første de skulle lærere elevene ved skolestart 13/14 var digital studieteknikk.

I disse dager kjøper flere og flere digitale bøker og dette er verken elever eller lærere opplært til å bruke. Den tradisjonelle studieteknikken er ikke direkte overførbar. I dag skal elever og lærere annotere i teksten ved å markere med forskjellige farger, notere, tegne og lenke. Når dette er gjort i den digitale boken eller i pdf’en kan elevene lese på notater til prøven. Notatene er da et sammendrag av teksten, dette får de frem ved hjelp av enkle tastetrykk. Dette er et område hvor datateknikken får brilliere med sin fortreffelighet: tidsbesparende, visuelt og samlende.

Annotasjonsteknikk er ikke noe man forstår ved første øyekast. Det er utallige måter å gjøre dette på og elever og lærere må øve og gjøre seg kjent med verktøyet. Når man har funnet sin måte er teknikken suveren. I en tekst i engelsk vil eleven kunne markere gloser han ikke kan i en farge, argumenter i en annen farge og informasjon i en tredje farge. I tillegg kan han i enkelte annotasjonsverktøy lenke opp filmer fra for eksempel Youtube eller utfyllende informasjon fra enn nettressurs eller fra en annen digital bok. Ved et tastetrykk eller to er alle gloser som er notert i teksten gjort om til en liste. Eller alle argumenter kommer som perler på en snor, ferdig til å bruke i en tekstoppgave.

Ved å laste ned tekster fra Wikipedia eller NDLA i et pdf-notat så vil man kunne jobbe med tekstene på samme måte som de digitale bøkene.

Sist men ikke minst har man nå fått bøker som kommer i norsk utgave, men med fremmedspråk som for eksempel somalisk opplest tekst. Tenk hvilken lettelse dette er for den jenta eller gutten som skal lese en fagtekst på norsk, men ikke har norsk som morsmål. Målet med å gå for eksempel Helse og Oppvekst er å lære faget. Endelig er vi kommet dit hvor elever faktisk kan bli likestilt i fag. At man ikke har norsk som morsmål har mange videregående elever hatt som bakdel. Å ikke beherske språket like godt som sine klassekamerater vil i mange tilfeller føre til lavere fagforståelse. Fordelen igjen er at teksten er på norsk, men man kan høre den somaliske utgaven. Da vil man også lære mer norsk – vil jeg håpe og tro!

Tilslutt er jeg nødt til å komme inn på tankekart. Alle har hørt om det og alle kan laget et enkelt tankekart om de må. Men ikke mange har brukt dette kraftige læringsverktøyet aktivt. Tankekart må jobbes med og det må ”inn under huden”, men når man har gjort dette er det et fantastisk verktøy. Alle fag har tema, alle fag har stikkord og alle fag har ressurser plassert i forskjellige medier. Det å lenke opp filmer, bilder, blogger/tekster, oppslagsverk, stikkord, notater og lenker er en arbeidsmåte som vil vise hvor bredt eleven har jobbet med stoffet og om han har hatt god oversikt.

Oppdatering november 2014. Studentene mine har skrevet om digital studieteknikk og det er virkelig verd å ta en titt.

Elin Sæter Moe har en flott og lang blogginnlegg om forskjellig verktøy og måte å jobbe på. Eller June Marie Andersen og Edin Loga har også fine blogger om emnet. De skriver om mye av det samme da vi har lært dem opp i et og annet – men flinke er de! Fremtidens lærere!

Advertisements