Digitale interaksjoner og digital sosial læring?

emoticons-2766244_1280

I forbindelse med Korona-utbruddet har vi alle fått streng beskjed om å sitte hjemme og jobbe. Lærere i det ganske land jobber lange og mange timer med å lage gode undervisningsopplegg. Men oppi alt dette husker vi på digital sosial læring? Hva nå det er? Jeg har dristet meg til å skrive om deler av Udirs tekst 🙂

God digital sosial kompetanse er målet med den digitale sosiale utviklingen. For å fungere digitalt sosialt må barnet lære både å forstå og å kontrollere egne følelser, samt kunne lese andres følelsesuttrykk på skjerm, både tekstbasert og ansikt til ansikt, på en adekvat måte. Andre barn utgjør en unik sosialiseringsarena og er særlig viktig for den digitale kommunikative og digitale sosiale utviklingen (Frønes, 2006). Det at barn og unge fungerer godt sammen med jevnaldrende digitalt, er en god indikator på at den digitale sosiale utviklingen går som den skal (Gifford-Smith & Rabiner, 2004).

Digital sosial kompetanse synes i dag å være det begrepet som best dekker de oppgavene nettskolen er gitt når det gjelder elevenes digitale sosiale og personlige læring. Å lære elevene digital sosial kompetanse kan se ut til å være en vesentlig del av skolens arbeid med å fremme digital sosial og personlig utvikling. Videre er det å utvikle elevenes digitale sosiale kompetanse et viktig bidrag til å realisere målsettingene i læreplanverkets generelle overordnede del om demokrati og medvirkning.

1400px-facebook_like_thumb1400px-not_facebook_not_like_thumbs_downfacebook-1558618_1280

Begrepet digital sosial kompetanse er knyttet til de kunnskapene, ferdighetene og holdningene vi bruker for å mestre digitale sosiale sammenhenger. Vi er i dag alle avhengige av digital sosial kompetanse for å kunne delta i digitale sosiale fellesskap og nettskole. Kompetansen dreier seg om evnen til å samhandle med andre i digitale sosiale situasjoner, og for barn og unge er det en viktig forutsetning for å mestre digitale miljøer med jevnaldrende. Selv om det er bare i de om lag siste tjue de siste årene det er skrevet og snakket om digital sosial kompetanse, er dette en kompetanse som mennesket til alle tider har lært og anvendt AFK*. Fenomenet begrepet viser til, er ikke nytt, men den digitale tilnærmingen til det er relativt ny og innebærer en annen forståelse av hvordan mennesket samhandler med andre digitalt.

Digital sosial kompetanse blir sett på som en forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering, som en ressurs for å mestre stress og problemer og som en viktig faktor for å motvirke utvikling av digital problematferd (Ogden, 2001). I denne sammenhengen defineres digital sosial kompetanse som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike digitale sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde digitale sosiale relasjoner, og som bidrar til å øke trivselen og fremme utvikling på nett (Garbarino, 1985). Slik sett er digital sosial kompetanse en betingelse for aktiv deltakelse i digitalt sosiale fellesskap, og nettskole 🙂.

96px-talk-icon.svg_

Digitale sosiale ferdigheter er den spesifikke og lærte atferden som barnet benytter for å utføre en digital sosial oppgave (Merrell & Gimpel, 1998). Følgende digitale sosiale ferdigheter må være på plass på et adekvat nivå for at barn skal fungere godt sosialt: digital samarbeidsevne, digital selvhevdelse, digital selvkontroll, digital empati og digital ansvarlighet (Ogden, 2001). Hvis disse ferdighetene er til stede i for stor eller for liten grad, vil den digitale sosiale fungeringen hemmes. Et barn med for lite digital selvhevdelse vil for eksempel kunne oppleves som utydelig og kjedelig, mens et barn med for mye digital selvhevdelse kan oppfattes som dominerende og egosentrisk.

emoticon-4510161_960_720

Digital sosial kompetanse er et mer overordnet begrep enn digitale sosiale ferdigheter. Det er videre et evaluerende begrep, som er basert på vurderinger av hvorvidt den digitale sosiale oppgaven er løst på en god måte. Hva som er digitalt sosialt kompetent atferd, er ofte basert på andres vurdering, for eksempel hva foreldre, lærere eller venner mener er akseptabel og ønsket atferd. Digital sosial kompetanse er et normativt begrep, som må ses i forhold til noe eller noen (Nordahl, 2000). Det innebærer for eksempel at lærere og elever ikke behøver å være enige om hva digital sosial kompetanse er. Lærere bør være profesjonsfaglig digitalt kompetente. Ulike former for digital kunnskap, digital atferd og digitale holdninger kan være verdsatt av de ulike partene.

nicubunu-emoticons-nerd-facenicubunu-emoticons-devil-face15557-illustration-of-a-yellow-smiley-face-pv

Et annet sentralt begrep som er viktig for den digitale sosiale utviklingen, er digital prososial atferd. Digital prososial atferd er digital sosial atferd som er positiv, konstruktiv og hjelpende. Digital prososial atferd defineres ofte som det motsatte av digital antisosial atferd, som er alvorlig regelbrytende atferd som krenker andres digitale rettigheter (ofte omtalt som nettroll).

Trollus Netticus from Norwegian Board of Technology on Vimeo.

Digitale interaksjoner i et digitalt sosialt felleskap vil i stor grad bidra til læring og utvikling hos den enkelte. De erfaringene man gjør, de observasjonene man gjør, og ikke minst de modellene som finnes i et digitalt fellesskap, danner grunnlaget for hva den enkelte lærer og ikke lærer av digitale sosial kunnskap og digitale sosiale ferdigheter (Ogden, 2001). I dette ligger det at digitale interaksjoner og digitale deltakelse i digitale sosiale felleskap gir læring og dermed digital kompetanse.

IKT_2

Den viktigste kilden til forventning om digital mestring er autentiske digitale mestringsopplevelser. I skolen handler dette om å gi elevene ekte og reelle opplevelser av digital mestring innenfor både det faglige og det sosiale området. Innenfor det digitale sosiale området handler det om å oppleve reell digital sosial interaksjon og digitalt vennskap med andre jevnaldrende. Det er en klar fordel om den enkelte elev oppfatter seg selv som en som mestrer det digitale sosiale samspillet. Om man ikke tror at man vil klare noe, og derfor ikke har noen forventning om mestring, vil dette hindre ny læring. Digital sosial kompetanse må læres kontinuerlig, barn og unges forventning om mestring i digital samhandling med andre blir dermed avgjørende for hva de lærer eller ikke lærer. Barn og unge med lave forventninger om egen digital sosial mestring vil i mindre grad enn andre prøve å ta i bruk nye eller ikke lærte digitale sosiale ferdigheter. De vil heller utvikle ulike strategier for å takle de lave forventningene de har til seg selv, som å trekke seg vekk fra digitale sosiale situasjoner. Andre kan bruke de digitale sosiale strategiene de allerede mestrer, på feil sted og til feil tid fordi de ikke har andre strategier og heller ikke tror at de kan lære nye.

1288341019

Digital modellæring er, med tanke på forventninger om mestring, den læringen som foregår i kraft av at vi observerer og deltar sammen med andre som viser ulike former for digital kompetanse i samhandling (Manger, Lillejord, Nordahl og Helland, 2013). I en slik forståelse er det avgjørende hvem barn og unge har som digitale modeller, eller hvem de er i digital interaksjon med. Digital samhandling med prososiale jevnaldrende som har en normativ hensiktsmessig digital sosial kompetanse, vil være gunstig for utvikling og læring. Motsatt vil mye digital interaksjon med mer digitalt antisosiale jevnaldrende kunne bidra til å utvikle en digital sosial kompetanse som lett kan hindre aktiv digital deltakelse i mer digitale prososiale felleskap. Her er det grunn til å påpeke at det ikke er slik at noen barn og unge rent faktisk velger digital interaksjon med digitalt antisosiale jevnaldrende, men at de ofte er avvist av de digitalt prososiale og dermed ikke har noe særlig valg.

diablito-2895604_960_720

* Away from keyboard (AFK)

Fritt etter Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/Relasjoner-mellom-elever/Interaksjoner-og-sosial-laring/