Stikkord

, , , , , , , , ,

I en rapport fra NiFU konkluderes det med at «utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse gjennomgående er svakt forankret i ledelsen av lærerutdanningene, og de fleste utdanningene mangler en helhetlig tilnærming til utvikling av slik kompetanse.» Videre er kompetansen hos de faglige ansatte funnet svært varierende og lærerudannere er som «alle» andre; den profesjonsfaglig digital kompetanse hos studentene er avhengige av ildsjeler blant lærerne.

«Digital kompetanse»-begrepet har endret seg opp gjennom årene. Senter for IKT har kikket i gjennom den historiske utviklingen av begrepet, for å se på endringene i forventningene til lærerrollen. Jeg syns jo det i seg selv er interessant at flere opp gjennom har valgt å definere digital kompetanse på egenhånd. Når en slik praksis har fått etablere seg så er det kanskje ikke så rart at vi i dag står i en situasjon hvor en av fem grunnleggende ferdigheter er mer eller mindre frivillig og til tider er praksisen så grunnleggende at selv små unger kan mer enn lærer. Ola Erstad og Senter for IKT har funnet at Stm 30 «Kultur for læring» ikke plasserte digital kompetanse i læringskonteksten og at den generelle delen av læreplanen heller ikke henviser til læringskonteksten. ITUs definisjon i 2005 var veldig generell, men den gikk over til å hete ferdigheter, og den tok heller ikke hensyn til læringsprosessen. I 2010 kom Ola Erstad selv med en definisjon på digitale ferdigheter som var basert på ITUs, men den var fortsatt veldig generell og heller ikke denne plassert ferdighetene i kontekst. I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter i 2012 går vi IGJEN tilbake til digital kompetanse og denne er definert som flere ferdigheter. Oppsummert så var det på 1990-tallet fokus på bruksferdigheter og på på 2000-tallet skulle digital kompetanse være bro mellom alle ferdighetene, og i Rammeverket fra 2012 så operasjonaliseres digital ferdigheter gjennom mestringsområder i rammeverket 2013. Det ser nå ut til at Utdanningsdirektoratet og Senter for iKT samarbeider for å få en bedre definisjon av begrepet og at de vil legge føringer for bruk og innhold. Vi er altså nå kommet dit hvor sentrale myndigheter ser seg nødt til å dirigere skoleledere, skoleeiere og lærerne ytterligere for å få dem til å forstå alvoret i den situasjonen vi har kommet i. Frivilligheten og abdisering skal vekk, slik jeg nå forstår disse to instansene.

Nå vil myndighetene kartlegge den operasjonsfaglige kompetansen til elevene i IKT. I utgangspunktet er jeg motstander av å måle sånt for hva bør man måle og hvorfor? Men etter å ha sett den manglende evnen og viljen til å ta i bruk digitale verktøy og utvikle god metodisk bruk av samtidens verktøy i dagens skolen så ser også jeg nødvendigheten i en test; ved at den er et middel på veien mot målet.

Gjennom undersøkelser ser man nå at utfordringen med begrepet «grunnleggende digital kompetanse» er at folk faktisk tror at grunnleggende er helt basic. Både Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT ønsker nå å bruke begrepet «profesjonsfaglig digitale kompetanse» om lærernes digitale kompetanse. Denne er hentet fra profesjonsrettet/yrkesrettet kompetanse og de har sette på TPACK-modellen som viser hvilken kompetanse lærere må ha i dag: Fagkunnskap, pedagogikk og teknisk kunnskap. Dette kan være et smart trekk og gi det et skikkelig navn. Ved å kalle dette profesjonsfaglig digital kompetanse blir det lettere å se dette opp mot fag og ikke en generell ide om at man «må kunne noe Word, internett og googling» som lærer i dag.

Samtidig har vi i lærerutdanningen nå fått inn de første kullene med internettgenerasjonen eller Millennials. De menneskene som er vokste opp med internett og digitale verktøy – de kjenner ikke en verden uten. Disse er langt bedre rustet til fremtidens skole, enn de lærerne som er der i dag. De skiller ikke ut «digital» fra sin identitet og de har en hjerne som er koblet annerledes enn oss gamlinger. Det vi må påse nå er at disse får en operasjonsfaglige kompetansen i bruk av IKT metodisk i fagene, for det har de ikke fått i VGO (SMIL, 2013). Her har definitivt lærerutdannerne i det ganske land en stor oppgave å ta igjen internt (NIFU). Men med «digitalt innfødte«, ny pågangsmot og hardt arbeid håper jeg at vi nå går riktig vei og at alt dette er noe vi kan se tilbake på som en «flau» periode i skolehistorien.