Stikkord

, , , , , , ,

Å skrive seg til læring. Studentene skriver generelt for lite i sitt læringsarbeid. Ved å innføre fagblogg og mappeoppgaver har vi på Digital Kompetanse i Læring på Høgskulen i Volda tvunget studentene til å jobbe mer med faget gjennom å reflektere og lære i bloggarbeidet. Ved å formalisere studentvurdering og bruke mer tid på å veilede studentene har vi fått mye bedre resultater. Å innføre fagblogg og flytte timer fra leksjoner til veiledning er det smartest trekket vi har gjort! 

Du vil også finne et nettbasert magasin om hvorfor du bør blogge med klassen her.

Dette er en serie blogginnlegg om bruk av mappemetodikk og fagblogg i høyere utdanning. Bloggserien representerer det syn og den metode som brukes på Digital kompetanse i læring ved Høgskulen i Volda.

mappemetodikk og fagblogg

Bloggere har ulike behov og forskjellige motivasjoner for å blogge. Men felles er at de er synlige i det offentlige rom (Internett), de kontrollerer og skaper sin digital identitet og de er med i offentlige debatten. De faglige bloggene har en ekstra dimensjon: de dokumentere sin kompetanse i forhold til arbeidslivet og der ligger det også en motivasjon i det å være i stadig utvikling i sitt yrke, være en reflektert og reflekterende praktiker (jf. Schön 1983). «Lærerstudenter som bare møter tradisjonelle vurderingsformer i sin utdanning, kan bli like tradisjonelle som lærere. Det er vanlig å si at en blir slik som de lærerne en selv har hatt, og da er det ikke merkelig at endringer tar lang tid. Regjeringen presenterer i St. Meld. Nr. 16 (2001/2002) sin visjon for fremtidens lærerutdanning. Det handler blant annet om å stimulere til endringsvilje og livslang læring» (Allern, 2005).

Hva er blogg?

Blogging er asynkront og veldig ofte individuelt. Men en blogg trenger ikke bare være individuell. Det er mange gode eksempler på at en blogg blir delt av flere skribenter, se blant annet Lærerrådet. En blogg er en samling av multimediale hypertekster. Det betyr at en blogg kan inneholde alle type tekster samt at den ikke trenger å være linjær. «Hyperteksten utfordrer hevdvunne forestillinger om tekstens ‘forløp’ ved å tilby en annen måte å arrangere tekstens betydningsbærende elementer på enn den tilvante» (Schwebs & Otnes, 2001:65). Det er ikke vanlig å skrive blogg uten å lenke til begreper eller andre nettsider med utfyllende stoff. Å lenke gir teksten flere dimensjoner og bedre innhold. For å få en oversikt over hvor viktig blogg er som sjanger i verden i dag – kan du ta en titt på Worldometer som teller hvert blogginnlegg som legges ut i hele verden. Om det er en egen bloggsjanger er også diskutert Jill Walker Rettberg (2008:20) diskuterer også bruk av ordet sjanger i forbindelse med blogg: The difference between a medium and a genre has become blurred with the internet….blogs are a medium, not a genre.» Vi har valgt å kalle vår bloggsjanger for fagblogg – det sier noe om innhold og det blir mer enn mediet blogg.

Å skrive seg til læring

Skrivesenteret.no siterer blant annet Ellen Lavelle (2009) «However, writing is difficult. Perhaps no other academic task is so demanding». Alle som har jobbet med studenter og elever vet at det å skrive gode fagtekster er hardt arbeid. Studentene har behov for å utvikle bedre rutiner for å bruke skriving som et effektivt hjelpemiddel i selve læringsprosessen (Dysthe, 2000). Å kunne skrive er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Skriving er med andre ord en viktig læringsstrategi – et vikitg redskap for læring og tankeutvikling (Dysthe, 2000). Skriving er en del av fagkulturen, fagskriving er dermed et faglig anliggende og krav til normer for fagtekst vil variere fra fag til fag. Studenter er innom flere fag og er vant til å forholde seg til flere fagkulturer. På Skrivesenterets nettsider kan vi lese videre at «med Kunnskapsløftet ble skriving en av fem grunnleggende ferdigheter som går på tvers av alle fag. Dette betyr i praksis at alle lærere i skolen skal drive med opplæring i skriving, noe som har konsekvenser også for lærerutdanningene. Lærerstudentene i dag må ha god kompetanse om skriving for å kunne gi elevene ei god skriveopplæring. I tillegg trenger alle studenter selv ei god skriveopplæring for å få et godt utbytte av studiene sine. Skriving i lærerutdanningene må derfor alltid ha et dobbelt siktemål: vi må bidra til å gjøre studentene til gode skrivelærere, samtidig som de selv må få muligheten til å utvikle sine egne skriveferdigheter» (skrivesenteret.no).

Dysthe (2000) referer til et prosjekt hvor studentenes tilbakemeldinger sier at å  skrive hjelper meg til å:

  • forstå stoffet
  • oppdage nye nettverk av assosiasjoner
  • kommer videre i tenkningen
  • se nye sammenhenger
  • se mangel på sammenhenger
  • se mangel på forståelse
  • få dybdelæring ikke bare overflatelæring
  • gjøre fagstoffet til mitt eget
  • oppdage hva jeg ikke har forstått
  • huske
  • internalisere kunnskapen på en annen måte enn når jeg leser
  • tenke
  • skrive meg inn i fagkulturen
  • uttrykke meg i faglitteraturen

Neste blogginnlegg; Å velge blogg som læringsarena

Konkrete tips til fagblogg

Kilder

Advertisements