For snart et år siden kom Simen Tveitereid med denne tittelen. Jeg syns tittelen er fantastisk og vil bruke den for alt det den er verd ved andre anledninger også!
Simen Tveitereid mener det har blitt en menneskelig basisferdighet, som må inn ikke bare fra første skoledag, men i barnehagen. For når barna begynner på skolen kan det være for sent, sier de såkalte ekspertene på mediebruk som han har snakket med. Og han lurer på hvor den kommer fra, påstanden om at det er så viktig å gi barn digital kompetanse? Og hva betyr det? Store spørsmål med avhandlinger til svar. Men jeg kan tipse om at resten av verden bruker internett, mobil, PC, nettbrett og spillkonsoller og begrenser man nettbruken til barna kan det skade dem. Barn har behov for å forstå det som skjer rundt dem og de vil prøve å forstå – og er det ingen som veileder dem vil de dra feil slutninger. Som min sønn og en venninne. 6 år gamle satt de på skolens datamaskiner og plutselig roper Thea at Joakim surfer på porno! Det ble stor ståhei og gutten ble lei seg – fikk en dårlig dag på skolen og kom betuttet hjem. Etter mye frem og tilbake fikk vi den egentlige historien. Joakim søkte opp Spill123 for å spille og på skjermen kom det en reklame for et damemagasin – damen på forsiden hadde bikini! En lang og vond dag kunne være unngått om de voksne hadde gjort jobben sin og ungene forstod hva de så.
Simen tenker litt og mener så at en normalt utrustet femåring vil forstå et nettbrett i løpet av ti minutter. En syvåring vil med litt veiledning i løpet av en time eller to ha lært seg de fleste funksjoner på en PC og snart være kjappere enn sin far. Så hva er det som er for sent spør han? Ja hva er da forsent? Når vi vet at barn under 1 år surfer på nett så kan følgende historie fra samme sønn forklare litt: Joakim kom strålende hjem fra skolen en dag (fortsatt 1.klasse) og fortalte at om du søker på «hun» så kommer det mange bilder av damer med pupper! Gutten skulle lage oppgave om hunD! Digital kompetanse handler ikke om hvor god du er til å klikke på duppeditter – det er her Simens tittel er så viktig. Bløffen om barns digitale kompetanse! Det handler om å forstå, lete opp, finne og bruke det som er på nett. Når Simen var liten fikk han opplæring i bruk av bibliotek. Hva er rett informasjon? Hvor finner jeg den? Hva kan jeg stole på? Det er faktisk så gale at hver 12.måned så dobles informasjonen på internett og skoler og barnehage bruker internett til informasjonssøk – ikke papirbøker! I dag en del tiår senere blir ikke barn lært opp til å søke informasjon en gang! Informasjonskompetanse er det viktigste vi kan lære barn og det er utrolig nok en del av den digitale kompetansen….
Selvfølgelig kan man lære mye bra av datamaskiner, men er det viktig i barnehagealder? Bør en fireåring kunne lage film om en humle med nettbrett for å bli et dugelig menneske? Spør Simen videre og det er gode spørsmål! For hvordan skal barn lære å avkode fiksjon? Da Simen vokste opp hadde vi flanellograf og balopticon. Vi hadde papirbøker og tegneserier. Og senere hadde vi videovold! Simen husker det ikke, men barnehage og skole har i alle år bestrebet seg veldig i å lære barn forskjell på fiksjon og fakta. Og den verden hans barn lever i har han aldri levd. Aldri. Han vil aldri forstå det mediepresset dagens barn lever under – for det kan bare de forstå. Det har aldri noen gang vært større skille mellom voksnes barndom og barnas barndom. Aldri! Og hvorfor skal barna tegne en humle når de kan filme den? Det er jo det ungdommene og pappa gjør! Ungene tegner etterpå – om de har lyst! Det handler om å lære å bruke de mediene de er omgitt med – slå opp digital dannelse på google og se hva dannelse faktisk betyr!
Simen tror videre det er et større problem at barn bruker for mye tid foran skjermer, enn at noen få ikke er vant med dem. Og det er jeg faktisk enig i! Men HVEM er det som egentlig skal bestemme når barna skal «spille» og når de skal ut på «løkka»? De voksne – altså Simen selv. Barna har ikke laget denne verden som de lever opp i – de har ikke bedt om alle disse dupedittene. Det er det vi voksne som har servert dem og må ta ansvar for. Og tenk litt på det Simen når du nå fortsetter med at: data er ikke farlig, men det fortrenger annen aktivitet. Voksne orker ikke å sette grenser for barns databruk. Og hvorfor skal de det, når man overalt kan lese at digital kompetanse er viktig og at barn ikke kan få sitt nettbrett tidlig nok. Og da spør jeg deg Simen: hva tar du foreldre for? Jeg har enda tilgode å møte en mamma eller en pappa som lar ungen spille så mye den vil! Og jeg har møtt mange i mine skoleår. Jeg ble lærer i 1997.
Data er barnevakt (sorry må rett deg litt der Simen – for noen få!)
Simen er veldig opptatt av Cecilie Asker i Aftenposten som skriver at hun gjerne lar Netflix være barnevakt for toåringen tre timer en lørdag morgen. Ingenting tyder på at ungen blir asosial, skriver hun, men noen ganger er det skjermtid som må til for å roe henne ned. Eeh, javel sier han. Jeg har ikke et vennepar som ikke lot ungene sitte noen få timer på lørdag eller søndag morgen foran TV – for å få noen tiltrengte timer på øyet. Dette er ikke noe nytt – det har bare forandret form TV -> nettbrett. Det har blitt folk av våre unger også. Hva vet han om hva Cecilie gjør resten av søndagen eller lørdagen med ungen?
Simen drar videre fram Aftenposten som skriver om tusenvis av barn som blir nettsinker. Da beskrev en medieforsker hvordan 18 måneder gamle unger ser Kaptein Sabeltann på Youtube og trykker på apper på mobilen – som en del av den gode, digitale utvikling. Her har Simen glemt en vesentlig detalj. Unger er på YouTube for å se heltene, for å være med i samtalen som går mellom de unge, på samme måte som tidligere. Intet nytt under solen der heller og det påpeker han selv videre med: Er det lurt å bare fleipe det bort: Vi hadde da TV-spill før, det ble folk av oss også. Før trodde de tegneserier var farlig! Ha, ha. Men han kommer ikke med noe mer enn haha. Jeg forventet egentlig her noe vettugt her….
Han finner videre fram artikler om digitale klasseskiller som er blitt en gjenganger. Perfekt lesning for middelklassen med nettbrett og iPhone til hele familien: Digital kompetanse er viktig, av hensyn til de svake, altså, den avloggede minoritet. Da kan jeg si at skepsis til digitale klasseskiller er virkelig viktig å ta tak i – les Smil-rapporten som kom i 2013 Simen. Den viser at barn fra familier med svak inntekt og kun en forsørger hadde lav digital kompetanse – men høy spillkompetanse. Altså de var gode på fritidsbruk, men ikke faglig bruk av IKT. Og DET er faktisk ganske alvorlig. Vi blir også flere og flere fattige barn i dette landet så du kan fortsette og håne dette – det slår tilbake på sin egen urimelighet!
Videre fortsetter Simen med håning av de fleste foreldre ved å trekke frem IT-eksperter som sier at det viktige er hvordan mediene brukes. Joda. Men hvilke foreldre er det som spiller eller er på nett sammen med barna? Data er barnevakt. Meget effektiv på kort sikt. Vanskelig å vurdere på lengre sikt mener han. Skulle like å vite hvor Simen finner sine data fra. Mulig jeg bare har rike middelklassevenner….
Fysisk kompetanse bør være prosjektet mener Simen og få vil være uenige!
I læreplaner og i Kunnskapsløftet er digital kompetanse vakkert definert som å forstå IKT-samfunnet, være en kritisk databruker, lære seg å programmere m.m. STOPP! Lære programmer sier du? Og det er her tittelen kommer inn som så viktig – han skjønner rett og slett ikke hva digital kompetanse er! Og han gir seg ikke der han tar den faktisk helt ut og forsetter: Men i virkeligheten innebærer det kanskje mest å oppdra barn til lojale forbrukere. Samt gjøre det største problemet i barns oppvekst enda større. Store ord! Her lever vi i en verden med digital mobbing, porno på barnerommet, mobiler i hver en barnelomme og vi skal IKKE lære dem å bruke dem. De klarer det helt selv! Ja vi har sett hvordan det gikk Simen! Det har blitt en sedvane å bryte norsk lov – fordi vi lot ungene «fikse de datatingene – fordi de er så flinke med sånt».
Men en ting jeg er enig med Simen om er at kompetansen mange barn mangler i dag er fysiskfostring. Men det er faktisk en helt annen diskusjon. Eller skal vi ta med matematikk også?
Videre skriver han at i Silicon Valley sender Apple-ansatte ungene sine på datafrie Steinerskoler! Ja klart de gjør det! Fordi den offentlige skolen ikke fremmer det musiske mennesket – noe den burde! Utvikle hele mennesket er viktig – vi hadde ikke hatt MAC om ikke Steven Jobs hadde kunnet design og kaligrafi! Poenget, Simen, er vel at det er ikke data som er feilen her – det er styringa! Og det passer godt til din neste passiar: Skoler som har satset ekstra på IKT har fått svakere resultater enn landsgjennomsnittet. (Vi vet også at lærere er svært lite skolert på metodisk bruk av IKT fordi det ikke er prioritert fra skoleeier og de to tingene henger utrolig nok sammen.) Skoler som har hatt egne programmer for mer fysisk aktivitet har gjort det bedre (skulle ønske du la inn kilde…). I Silicon Valley sender Apple-ansatte ungene sine på datafrie Steinerskoler! Ja de er datafrie, men Simen da må du lære deg hele historien ikke plukke det som passer deg her og nå. På den skolen er de svært svært svært kjent for å dyrke det kunstneriske som Steven Jobs var svært opptatt av.
Simen er svært opptatt av fysisk aktivitet og at kontakt med naturen bør være skolens største dannelsesprosjekt i vår tid. For her er store klasseskiller ute og går. Skjønt også middelklassens unger sitter for mye stille inne mener han. Ja ingen kan være uenige i det. Men skal vi kaste datamaskinene ut av vindu bare fordi vi skal ha mer gym? Det er noe som skurrer veldig. Når sist leverte du selvangivelsen? Når sist googlet du etter informasjon? Når sist var du i banken? Når har du tenkt at ungene skal lære informasjonskompetanse? Jeg har studenter som IKKE kan det, og de sliter! De nye bibliotekene som bygges nå i verden er UTEN papirbøker!
Simen blir nostalgisk: Det er en annen teknologisk verden enn før, med en helt annen samlet kraft. Brett og smarttelefoner og Playstation kommer i tillegg til alt vi hadde før. Derfor er det en avsporing å snakke om moralsk panikk overfor det nye mener han. Ja forsåvidt er det det – men før var ikke alt på nett. FØR hadde vi ikke sosiale medier og smarttelefoner som publiserer bilder før du får tenkt deg om. FØR var det opplæring i biblioteket og vi brukte papirbøker, pen og papir. I dag bruker vi regneark, tekstbehandling, og ikke minst programmer for å lette innlæringen for de som sliter. Hadde Simen sett hvordan språkopplærigen og matematikken i dag kan gjøres hadde han kanskje tenkt noen nye tanker.
Simen fortsetter sin nostalgi og kommer med en fantatisk avslutning: Vår oppvekst var reelt annerledes. Vi kjente til en annen verden først. En verden som luktet annerledes om våren. Vi var med kamerater hit og dit, på sykkelen, i skogen. Vi har det i oss, dragningen ut, den dårlige samvittigheten for å sitte for lenge inne.
Løkker og skøytebaner er forlatt, gatene er tomme, inne lyser skjermene. Hvilket bidrag er det da å forkynne nettbrettets betydning for en 3-åring?
Lurer på hvem det er som forkynner nettbrettets betydnig for 3-åringer – har du sett noen? Men jeg er helt sikker på at det må være en voksen for det er alltid de som bestemmer hva barn skal gjøre, hvor lenge de skal gå på skolen eller være i barnehage og hvor lenge de kan sitte på data!
Sharing is the new way of learning 