Jeg fikk et spørsmål: Hva er egentlig en god oppgave i et digitalt klasserom og som tar Ludvigsen-utvalget på ordet?

Oi! Ja det er ikke lett å svare på i en mail mellom mange møter – men jeg støttet meg på min egen magefølelse og skrev et kjapt svar. Et svar jeg i grunn er ganske så fornøyd med 🙂

  • En god oppgave har mål hentet fra læreplan/emeplan/periodeplan.
  • Oppgaven gir eleven rom for refleksjon og gir «den røde tråden» i emnet/tema/saken.
  • Elevene skal søke etter gode kilder (lærer har på forhånd laget et sett med lenker som et «starting point» som er kvalitetssikret – en sender aldri elever ut på de evige google-marker).
  • Elevene enten samskriver eller har kammeratveiledning (peers). Tekster skal gjennomleses og er prosessorientert.
  • Vurderingen er ikke nødvendigvis på form, men om eleven har forstått og i hvilken grad han har tilegnet seg og forstått målene.

VIKTIG!
Lærer tar utgangspunkt i mål, lager vurderingskriterier, lager oppgaver – SÅ lager en selve undervisningen. Altså motsatt vei av det de flest lærere gjør. Kun på denne måten vil man sikre at oppgaven er i tråd med, måler og gir de rette kunnskapene/ferdighetene.

Når jeg snakker om tekst snakker jeg IKKE om bokstaver nødvendigvis. En tekst i det 21.århundre er alltid underforstått det utvidede tekstbegrepet. Det er vel bare i akademia vi finner tekst uten illustrasjoner. Og hvilken tekst eleven skal levere bør være valgfri – så fremt lærer ikke har en helt god grunn til nettopp dette. F.eks. de som skal lære å skrive en journalistisk tekst. Dette gir rom for differensiering. Oppgaven inneholder alltid en del føringer for hva som forventes i andre enden – ut over emneplan/læreplan. I fag som historie og samfunnsfag blir oppgaven mye mer interessant (for alle) om eleven kan velge form – en form de er bekjent med fra sitt liv utenfor skolen (skole er en oppkonstruert institusjon som har egne tekster og tradisjoner langt fra hverdagen). Det er like enkelt å se om eleven har nådd målet og i hvilken grad når en tar med prosessen og ser på innholdet. MEN en skal veilede dem.

Gode småoppgaver kan ikke googles direkte – de må reflekteres. Hva er årsaken til at vi har om England i faget Engelsk? Hvorfor skal vi lære hva hovedstaden heter der? De beste oppgavene tar utgangspunkt i «hvorfor i all verden står det i læreplanen at vi skal kunne dette?» Da vil elevene gå ut med metakunnskap om faget, forstå hvorfor de skal lære og finner motivasjon for å lære.

PS legg merke til at jeg ikke skrev et ord om verktøy! «Digitalt klasserom» er oppkonsturert i 2015. Vi har da aldri snakket om «bøkenes klasserom» eller «blyant og papir klasserom»? Det er underforstått at multimodale tekster lages på digitale verktøy og at elevene lærer informasjonskompetanse og søk på Google i dagens klasserom.

Advertisements