Stikkord

Det har begynt å strømme på med spørsmål rundt denne metodikken igjen. Og bra er det!

mappemetodikk

Mapper er dokumentasjon av et læringsforløp. Den viser innsats, framskritt og prestasjoner, og ikke minst er dette en beskrivelse av hva studenten (eleven) ikke kan. Mapper er ikke et dødt arkiv hvor studentene bare legger ferdige oppgaver. Mappen og læringsarbeidene i den er dynamiske og i stadig utvikling. Både lærer og student legger til rette for at læringsarbeidene stadig blir forbedret. Studenter samarbeider, vurderer og veileder hverandre i oppgavene. Mappen blir også aktivt brukt til eksamen.

Til eksamen velger studenten ut en til tre oppgaver som de forbedrer for å vise at de har kommet lenger i sitt læringsløp enn da oppgaven ble laget. Oppgaven skrives om og det lages en refleksjonstekst som viser studentens refleksjon rundt eget læringsarbeid. Tips til refleksjonsnotat.

Mappemetodik ble utviklet på bakgrunn av eksamenskritikk og det læringssynet som skolen utviser. Eksempel på eksamenskritikk er at studenten husker store mengder informasjon – en stund. Mye stoff som er ”pugget for eksamen” glemmes raskt og blir i liten grad benyttet i praksis (Rystad, 1993). En god karakter betyr ikke nødvendigvis god forståelse. Vi kan også se at Ludvigsen-utvalget treffer innafor mappesfæren.

I mappemetodikk det fokus på studentaktiv læringsarbeid – fremfor leksjoner og lesing. Det er fokus på samarbeid fordi vi mener at sammen blir vi bedre. Og det er fokus på refleksjon for å forstå, og for å dokumentere kunnskaper og ferdigheter. Refleksjonen dokumenterer også kunnskaper og ferdigheter.

Mappemetodikk er helhetlig: man ser systematisk og samlet på studentens læringsarbeid i emnet. Læringssynet som ligger til grunn er at læring er en prosess, aktiv og skjer i samarbeid med andre (sosiokulturelt). Mappene synliggjør den aktive læringsprosessen studenten går igjennom. Studentene bruker refleksjonstekster for dybdelæring og de viser grad av måloppnåelse gjennom arbeider og refleksjoner. Mappene er også en dokumentasjon av studentens læringsprosess. Læringsprosessen er viktigere enn at de husker informasjon, formler ol.

Studentene skal gjennom mappeoppgavene analyse, tolke, reflektere, anvende, vurdere og skape. De skal vise kunnskapsnivået de har nådd i faget. Studenten har en aktiv rolle i å samle dokumentasjon som viser innsats, fremskritt og prestasjoner gjennom undervisningsperioden. De skal vise refleksjon over faglige problemstillinger. Formativ vurdering er sentralt. Studenten har en sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget og medstudenters arbeid. I tillegg skal lærere bidra med underveismelding som studenten kan dra nytte av i sitt læringsarbeid. Studenten må ha godkjente mappeoppgaver for å kunne gå opp til eksamen. Det gjøres et utvalg av dokumentasjon som legges frem til summativ vurdering (altså nå får du karakter), og det knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessene (se lenke lenger oppe).

Film om mappemetodikk:

Kilder:

Jarand Rystad. «Alt glemt på grunn av ubrukeleg eksamensform? En empirisk undersøkelse av Matematikk 2 eksamen ved NTH.» I UNIPED nr 2-3, 1993:29-50.