Sitatet under får mange til å tenke, litt ekstra:

Få har i dag digital kompetanse. De fleste vet hvordan de kan bruke IKT – men de forstår ikke hvordan de kan utnytte den. Vi kan alle bruke tekstbehandling, presentasjoner, e-post, Facebook osv. Verden er full av IKT i alle aspekter av våre liv. Når du kan det alle andre kan – har du ikke en kompetanse (Professor Kai Olsen Høgskulen i Molde).

Hva betyr det å ha «profesjonsfaglig» digital kompetanse (PfDK) som barnehagelærer? Hvorfor skal vi i det hele tatt ha IKT i barnehagen? Hvorfor kan du lese mer om her.

Jeg skal gi dere noen eksempler på hva PfDK er, men det går ikke an å komme med en full beskrivelse.

OK hva forventer man at barenhagelærere kan i dag? Vi forventer TPACK. Vi forventer at du kan faget ditt, godt. Fag = kunnskapsområder i barnehageutdanninggen : barns lek og læring, natur og bevegelse, samfunn og livssyn, språk og matematikk, kultur og kreativitet, og ledelse og samarbeid. Vi forventer at du har en god verktøykasse med metoder og didaktisk tankegods. OG det nye: Vi forventer at du har god oversikt over tekniske muligheter. Være seg programvare, utstyr og ressurser.

TPACK

La oss ta et eksempel:

Alle har vi vært i A: Du er barnehagelærer og har en vanlig dag uten bruk av IKT.

Veldig mange har vært i C: Du lærer opp barna i bruk av digitalt kamera eller et enkelt spill på en ipad og det er målet. Du er barnehagelærer og mener at barna trenger teknisk kunnskap om bruk av en programvare eller et teknisk verktøy og for å få dette til bruker du dine pedagogiske kunnskaper som lærer for å skape en god opplevelse.

Så vil du over i B. Du tar i bruk barnas nyervervede kunnskaper. Du lar de bruke kamera til å ta bilder på tur. Eller du lar barnet hente ipadden og spiller på egenhånd. Barna bruker fagkunnskaper og tekniske kunnskaper.

Hvordan havner du da i D? Profesjosfaglig digital kompetanse for en barnehagelærer?

Da vil jeg ta i bruk SAMR-modellen. Den forklarer dette veldig godt. SAMR-modellen linker hvordan du bruker teknologi til hvilken utbytte barna får. Hvordan din teknologi integrasjon er sammen med barna.

samr

(Substitute) Digitale bilder erstatter tegninger (papir): Oppgavene du gir er lik de du alltid har gitt – barna tar bilder med digitalt kamera, men det gir ingen ekstra utbytte og vil ikke bli signifikant for barnas læring. De lærer å ta bilder, men de lærer ikke noe signifikant ut over det tekniske.

(Augmentation) Digitale bilder styrker: oppgaven er den samme, men med små forbedringer for barna – de skal bruke bildene inn i en powerpoint for å vise til foreldrene eller de andre barna – noe ekstra utbytte for barna, men de er ikke signifikante.

Modifiserer: Oppgaven er grunnleggende lik, men den har blitt signifikant endret. Nå skal barna gjøre ting de ikke kunne gjøre før med papir. Barna publisere film på nett. For eksempel får barna et publikum og kan få tilbakemeldinger på filmen (fra turen i dag eller vil lager skuespill). Dette gir ekstra utbytte i og med at de er med i den offentlige samtalen og lærer å publisere for et publikum. Det er super stas og de opplever mestring og at de blir hørt.

Redefinerer: erstatter deler eller hele oppgaven fordi vi kan gjøre ting vi ikke trodde var mulig før. Tidligere leverte barna et tegnet bilde, individuelt. Nå kan de lage bilder sammen. De kan lage en animasjon. De nye mediene kan gi dype refleksjoner og barna kan være mentorer for hverandre og de vil lære av hverandre. Dette er en dramatisk forbedring. Barna er storforbrukere av medier. Med denne oppgaven skjønner de hvordan en film blir laget, de lærer å forstå samfunnet rundt seg, de bidrar til den offentlige samtalen (om den blir lagt ut), de får erfaring i å samarbeide og de får en spesiell mestringsfølelse og stolthet over egenprodusertprodukt.

Det er på siste nivå du tar i bruk din profesjonsfaglige digitale kompteanse. Du vet at det er vanskelig for barn å samarbeide. Du vet at det er vanskelig for barna å bli enige om hva de skal lage og hvordan. Du vet at det kan være vanskelig å få til det de hadde tenkt teknisk. Du må legge tilrette for læring på en arena du ikke har full kontroll på, men du vet hvordan du skal få kontroll. Du vet nå at du kan la barna ta en del av styringen – men at du har full kontroll på arbeidet deres, blant annet fordi du kan gå inn å velede barna når som helst i prosessen. Og du vet at du gjør alt dette fordi de trenger det i en fremtid vi vet lite om.

Jeg kunne brukt mange andre eksempler enn digitale stillbilder og film. Jeg kunne brukt å gå tur med kart og kompass vs GPS ved bruk av geocaching

En profesjonsfaglig digital barnehagelærer vet også at informasjonskompetanse. Denne tar det ikke for gitt at barna kan søke opp informasjon. Denne skjønner at det å ikke kunne skrive – eller skrive rett er en utfordring. Denne vet at det går ann å søke med bilder, lese opp tekst med f.eks. en ipad osv. Denne påser at barna forstår at det ikke er en liksomverden der ute – at de forstår at de ikke skal gi fra seg personlig informasjon at de må undersøke at det de ser og hører på nett ikke alltid er sann.

En profesjonsfaglig digitalt kompetent barnehagelærer har ikke bare verktøyferdigheter. Denne kan bruke verktøy i metoder som ikke nødvendigvis er helt nye i barnehagen, og bruker de 21.århundrets ferdigheter aktivt i læringsprosessen. Barna:

  • Lærer nye arbeidsformer: De lærer digitale søk, nettvett, informasjonskompetanse og kildekritikk
  • Lærer å lære: De lærer refleksjon, og bruker tid på å reflektere over egen læring alene og med andre
  • Lærer å være selvstendige: De lærer kritisk tenkning og øver evnen til å stille de utfordrende spørsmålene
  • Lærer problemløsning: De lærer å identifisere problemområder og finne kreative løsninger
  • Lærer innovasjon: De er med på nyskapinng og innovasjon
  • Lærer om prosesser: De lærer å forstå prosesser og teknologiforståelse
  • Lærer fortellingsteknikk i alle teksttyper (utvidet tekstbegrep)
  • De lærer å ikke gi opp og prøve igjen (Grit)!

Advertisements