Stikkord

, ,

Hyperdok er forkortelsen fra hypertekstdokument. I et Hyperdok legger lærer til rette for studentaktivt engasjement rundt lærestoffet. Dokumentet bygger på problembasert læring og fokuserer på studentaktivitet og deres læringsarbeid. Det er et dokument som forteller hva og hvordan studentene kan jobbe med lærestoffet. Det har alle ressurser og forelesninger/tekster osv de trenger for å nå læringsmålene. Du kan lese mer om HyperDoc her.

Hyperdoc

Lærer designer læringsarbeidet slik at det blir samstemt. Dette gjøres ved å blande forskjellige typer læringsaktiviteter, ulike ressurser, og bruker dine og andres omvendtfilmer. Så får studentene jobber aktivt med sitt eget læringsarbeid i eget tempo og slik det passer dem. Studentene skal engasjeres til utforskning gjennom lesing, lytting, filmer, oppgaveløsing samarbeide, produksjon og evaluering for å lære fagstoffet på best mulig måte.

Et Hyperdok bygges opp rundt Blooms ferdighetetsdimensjoner. Blooms taksonomi er en god hjelp for læreren som skal vurdere hva, hvordan og hvor mye studenter skal jobbe med stoffet. De fleste lærere har brukt disse: «beskrive», «fortelle», «samtale om», «observere», «bruke», «registrere», «diskutere», «vurdere», «sammenligne», «gjenkjenne», «lage», «foreslå», «drøft» og «presentere» i en eller annen oppgave.

En tar utgangspunkt i læringsmål og designer studentenes læringsarbeid. Metoden er bygget opp etter Blooms tanker om at både ferdighet og kunnskap inngår i kompetanse. Det betyr at skal studenter kunne opparbeide seg kompetanse må de gjennom læringsarbeidet få ferdigheter og kunnskap. Det må med andre ord legges opp til en god balanse mellom ferdigheter og kunnskap i et Hyperdok. Det bør også gjøres en helhetlig vurdering i hvordan studentene skal kunne vise sin kompetanse da kompetanse vises i handling. Dette er spørsmål lærer må gå igjennom før denne designer læringsaktiviteter og lærestoff i et Hyperdok:
Samstemt: Hvilke mål skal nås? Hvilke LUBer? Bør det lages læringsmål ut fra LUB (om LUB er stort).

Design: Hva er vanskelig i stoffet?Hva skal jobbes mye med? Hva er lettest i stoffet? Hva kan studentene bare lese? Hvordan fordele tiden godt? Hva kan studentene jobbe alene med?

Fagstoff: Hvordan skal fagstoffet presenteres? Omvendt filmer, blandet læring, leksjoner
Studentaktivitet: Hvordan skal studentene jobbe med de ulike delene?

Skjema for Hyperdok

HyperDoks er basert på metoden problembasert læring. Jeg har laget noen forskjellige skjema (1, 2, utfylt 3) som kan være en start. Det er viktig å tenke over hvilke verb en bruker jmf Blooms taksonomi (se praktisk eksempel lenger nede i denne bloggposten). Følgende punkter/deler bør være representert i en hyperdok:

Fagstoff og informasjonsinnhenting: Det handler om å identifisere stoffet en skal jobbe med. Altså innhente fakta og informasjon – fagstoff ala pensum og leksjoner. Det handler om: Les, se, hør, Finn ut, List opp, Gjenkjenn, Gjengi, Fortell om, Samtale om osv.

Utforske: Så skal studenten definere handler om å skaffe seg oversikt: hva kan jeg fra før og hva og hvordan må jeg jobbe? Å forstå stoffet gjennom samarbeid, Klassifiser, Finn, kontraster,Identifiser og Beskriv årsaksforhold og årsakssammenheng, Estimer, Forklar, Formuler, Illustrer, Sett spørsmål ved, Diskuter, Øv osv.

Nå skal studentene sette sammen ferdigheter og kunnskap til kompetanse.

Produsere: De skal utforske stoffet dypere ved å anvende dette og produsere gjennom å skape og designe: Forbered, Tilføre,Kombiner, Sett sammen, Organiser, Komponer, Design, Generaliser, Argumenter, Utled, Generer, Revider, Kalkulere, Velg ut, Gjennomfør, utfør, Bryt ned, List opp, Sammenlign, kontraster, Analyser, Kritiser, Differensier, Forutse, Relater, Demonstrere, Lag hypotese, Modifiser, Iverksett, Konstruer, Bruk, Summer osv.

Tilslutt skal de evaluere og reflektere over læringsarbeidet: Vurder, Kritiser, Forsvar, Evaluer, Argumenter for og mot, Gi tilbakemelding, bedøm, Rettferdiggjør, Støtt opp om, Reflekter osv. Vurdering kan også være studentenes vurdering av økten som læreren har lagt opp.

Det bør også gis en mulighet til fordypning. Mange studenter finner kanskje temaet interessant og vil fordype seg. Da bør de få mer å Lese, se, høre, Diskuter muntlig, Drøft skriftlig, Gjøre rede for, Analysere, Vurder, Argumenter, Revider, Summer opp.

Som dere ser av skjemaene har jeg hengt på mål og tid.

Eksempel fra høgskolens hverdag i bruk av Blooms taksonomi

Å drøfte, gjøre rede for og analysere. Dette er tre ulike måter å tilnærme seg stoffet på.
1. Det forventes argumentasjon, veie for og i mot, i en drøftingsoppgave.
2. Å gjøre rede for er å fortelle hvordan ting henger sammen.
3. En analyse er en systematisk undersøkelse.

Å gjøre rede for er ikke like arbeidskrevende som drøfting og analyse. I en analyse går du svært dypt og trenger tid, i en drøfting skal bredden av årsakssammenhenger komme frem. Dette forteller studentene hvordan de skal jobbe med stoffet. Når studentene skal gjøre rede for noe holder det ofte med å sette opp pensumlitteratur slik at studentene kan lese. Det kan også være smart å gi studentene en quiz som en egensjekk på at de har fått med seg alt de bør kunne.

Disse begrepene, drøfte, gjøre rede for og analysere, signaliserer også en vekting av temaene. Og det signaliserer hvor mye tid du som lærer ønsker at de skal bruke på læringsaktivitetene. Lærer bør alltid legge inn en lenkesamling slik at studentene har et sted å finne tilleggslitteratur. Det er alltid studenter som interesserer seg ekstra i stoffet, eller tenger andre måter å få presentert stoffet på.

Reklamer