Stikkord

, , , , ,

Kunnskapsmål

  1. Du finner kunnskapssmålene her.
  2. Du finner ferdighetssmålene her.
  3. Du finner generelle kompetansemål her.

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning er ute på høring. I dette blogginnlegget vil jeg koble ulike elementer av Profesjonsfaglig digital kompetanse direkte til den foreslåtte rammeplanens ulike deler av læringsutbytte for for lærerstudenter på 1.–7. trinn

Følgende punkter for læringsutbytte er på høring. Punktene under er lærerstudentens foreslåtte kunnskapsmål 1.-7.trinn. Mine kommentarer kommer innimellom:

  1. Lærerstudenten skal ha har avansert profesjonsrettet kunnskap i et valgt fag (matematikk, engelsk eller norsk) eller fagområde og i pedagogikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde og bred kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
  2. Lærerstudenten har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori, vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder. (2) Fagdidaktisk forskning og teori

Arbeid i skolen i dag er utenkelig uten datamaskiner – utfordringen er at disse endrer de metodiske forutsetningene. Læringsmål 2 tilhører fagdidaktikk og bruk av IKT hører også med i fagdidaktikk. Som jeg tidligere var inne på vet vi at til nå er ikke dette prioritert ved lærerutdanningene. I planen savnes derfor et fokus på didaktikk og metode som ikke hører til spesifikke fag. Didaktisk og metodisk bruk av digitale verktøy er mer aktuelt enn noen gang jmf utfordringer i skolen som gjenspeiles i avisartikler om klasseledelse og effektdebatten av digitale verktøy. Å ha inngående didaktiske kunnskaper i det 21.århundre innebærer også å klare og holde seg oppdatert på forskning om hva, hvordan og hvorfor en skal bruke nye metoder, og da veldig ofte bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet. Verktøy og metoder endrer seg i et voldsomt tempo og studentene må settes i stand til å søke, finne og vurdere ny forskning og didaktikk i alle fag de skal undervise.

3. Lærerstudenten har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn.

4. Lærerstudenten har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, ledelse og vurdering av elevers læringsprosesser og hva som fremmer elevers læring i fagene .

Å ha inngående kunnskap om begynneropplæring i 21.århundre innebærer også å ha kunnskap og oversikt over de mange metoder og verktøy som kan bidra til en god start på skolen. Begynneropplæringen er preget av øving, øving og øving. Ulike elever krever ulik form for tilnærming. Det er vel knapt et verktøy som er så utholdende og har så mange muligheter som en datamaskin. Mulighetene for metodisk variasjon og tilrettelegging er uendelige med digitale verktøy. Innholdet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som forutsettes for denne rammeplanen befester de grunnleggende ferdigheter og kompetanser. Det er her viktig å påpeke at kunnskap om elevenes digitale læringsprosess er vel så viktig da bruk av digitale verktøy ofte endrer måten barn lærer på.

Datateknologi endrer forutsetningene for skolen. Det å holde orden på elever med datamaskiner er krevende i klasserommet. Det krever en om organisering av klasserom og undervisning når datateknologi tas i bruk. I tillegg åpner datateknologien muligheter for å utvide med det digitale klasserommet. Å ha inngående kunnskap om klasseledelse både i det fysiske og det virtuelle klasserommet er en svært viktig del av lærerutdannelsen i dag.

Å lede og ha god oversikt over hver enkelt elevs læring krever gode digitale verktøy. I det 21.århundre er vurderings- og kartleggingsverktøy digitale, og data samles både lokalt og sentralt. Kunnskap om og ferdigheter i bruk av digitale prosessverktøy er viktig både for studenten og læreren. Stadig nye ressurser og verktøy krever at studenter får opplæring i å søke, finne og vurdere slike verktøy. Automatiserte prosesser tas mer og mer i bruk. Det er her to utfordringer. Det ene er å gi studentene ferdigheter nok til å gjennomføre disse, og det andre er å håndtere data som aggregeres fra disse verktøyene. Skolene samle allerede i dag store mengder data via læringsplattformer. Digitale vurderings- og klartleggingsverktøy vil avansere i fremtiden. Vi vet det vil komme mer adaptiv læringsteknologi fremover som avgir data. Lærer vil kunne vite hvordan hver elev gjør det og data gir lærere, skole og myndigheter viktige rapporter. Det er avgjørende at lærere settes i stand til å forstå rekkeviddene av dette verktøyet, og alvorlighetsgraden av personvern i denne sammenhengen.

5. har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov.

Barns utvikling er ikke bare den synlige utviklingen. Lærere vet i liten grad hvordan hjernen utvikles og i forlengelsen av dette vet derfor for lite hvordan vi mennesker lærer best. Hvordan kognitiv utvikling skjer hos barn har dessverre hatt altfor liten plass i lærerutdanningene til nå (henvis). Bare de siste 10 årene har hjerneforskning, blant annet neuroforskning kommet svært langt. Å følge med på dette og lære om den siste utviklingen er en naturlig utvikling av skolen i det 21.århundre. Studentene må settes i stand til å følge elevenes kognitive utvikling gjennom vurdering og analyse. Punkt 4 og 5 henger med andre ord svært tett sammen.

I det 21.århundre er det digitale en helt integrert del av læring og danning. Sosiale og flerkulturelle kontekster har aldri før vært så mangfoldig som i dag. Både med innvandring og ikke minst digitalt. Å lære å omgå mennesker sosialt i dag er like viktig digitalt som fysisk. Med tanke på den enorme fokus (digital) mobbing har fått de siste årene bør dette være en selvsagt del av lærerstudentenes utdanning.

6. har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan skolen i samarbeid med foresatte og eksterne instanser kan ivareta barn med særlige behov.

Å ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner er i seg selv krevende. Det foregår mye forskning på området om vold og seksuelle overgrep mot barn. Her kreves det også at studenten har kunnskap om digitale ressurser. Dette punktet hører tett sammen med (digital) mobbing. Samarbeid skole-hjem er i stor grad digital i dag. I den sammenheng kreves det at studenter får innsikt i personvern, lagring og sikker kommunikasjon.

7. har kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie og bred forståelse for utvikling av skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Advertisements