Stikkord

, , , , ,

Det er en økende bekymring for teknologiens påvirkning rundt elevenes leseforståelse. Mange tar til orde for at elevene må lese på papir. Jeg er ikke i mot papir. Men jeg mener at vi må klare å holde to tanker i hodet samtidig!

Forskning er for øyeblikket begrenset, men har vist at mennesker har en tendens til å bli mye mer passive når de holder en digital leseanordning i hendene. Dette gjelder både voksne og barn. Det ser ut til at man har lettere for å skumme overflaten på jakt etter spesifikk informasjon, heller enn dyplesing for å trekke slutninger og konstruere komplekse argumenter. Eller trekke forbindelser til egne erfaringer. Man har også funnet at vi har en tendens til å forkaste kjente papirbaserte strategier når en kommer på en skjerm.

Voksne syns ofte det er slitsomt å lese på skjerm på grunn av lyset. Derfor har man også utviklet gode lesebrett. Disse har digitalt blekk og ikke lys. Mange har erfart at den passive skjermteknologien er minst like behagelig å lese som vanlig papir. Tar du en tur på t-banen i London i dag vil du se at nesten halvparten har et lesebrett. Det er flere årsaker til at disse ikke er i skolen i dag – og en av dem er forlagenes elendige samarbeid for å få til en felles plattform for digitale bøker. En annen er at digitale bøker trenger en innlogging. Elever skal annotere, boka skal huske hvor eleven var, hva eleven skrev, hvilke oppgaver eleven har gjort osv. Det er et komplekst system å bygge, og forlagene er i gang!

Vi vet at digitale tekster (e-bøker) kan tilby mye mer enn papirtekster: simulering, ordbok, film, utdypende tekstdykk (lenker til nye noder), annotering, søk, flere språk, opplesing av tekst på flere språk og lyd. Vi har tilgang til enorme mengder tekster på nett, en overflod av kunnskap om vi lærer elever å bruke den.

Skjermlesing må læres og øves
Å lese på skjerm er en annen måte å lese på. Elever trenger å utvikle en lesestrategi. De må forstå både sjanger og det tekniske verktøy. Jeg kan ikke gi en oppskrift her fordi det finnes mange forskjellige leseverktøy, og vi har forskjellige tekstsjangre.

Men noen tips kan du få:
For å øve bør man bruke samme strategi på en skjerm som en fagtekst i en bok, eller en avis. Den beste måten å starte på er å lære og les digitalt er å øve digital lesing på utskriftsversjonen av en tekst. De må lære å lese aktivt.
1) Lær elevene å skanne teksten på samme måte som en fagtekst. Hvordan er teksten organisert? Hva sier overskriftene? Finner du faktabokser. Hva sier ingressen? Finnes det undertittler?  Hva er nøkkelinformasjon? Hvordan bli kjent med teksten? Hva handler denne teksten om?
2) Nytt: Hvordan annoterer man i en digital tekst? Hvordan bruker man verktøyet? Hvordan markere og skrive notater osv. (Dette er verktøyavhengig)
3) Nytt: Hvordan søke etter ord? Hvilke ord er nevnt flest ganger i teksten? (Dette er verktøyavhengig)  Hvilke nøkkelord finner man i teksten? Hvordan søke etter egne notater?
4) Å trekke slutninger. Her skal eleven nærlese og finne mening i teksten.
5) Nytt: Elever må lære digital leseflyt. De må lære å forstå når de trenger tilleggsinformasjon. Hvor mange lenker skal de følge? Når skal de følge nye lenker i teksten? Trenger de å følge alle lenkene? Når minster de oversikt? Hva gjør de da?
6) Nytt: Vi må lære elevene å skru av alt på skjermen som lager lyd eller bare popper opp, som støyer. Vi må lære elevene å lage rom for lesing og lære dem å ta seg tid til dybdelesing.

Ferdighet i digital lesing
Utdanningsdirektoratets lesestrategi må utvides med et punkt til: ferdighet i digital lesing. Det første skolen nå må innse er at elever trenger å lære å lese digitale tekster. Til nå har vi testet dem i digital lesing og sier at de lærer så dårlig av det. Men de har jo ikke lært å lese digital – da vil resultatet mest sannsynlig bli dårlig. Selv om elever et gode på digitale dingser vet vi fra flere undersøkelser at de ikke er gode i «digitale skoleferdigheter». Skoleferdigheter kan lærere. Sammen kan de klare det meste.

De 21.århundretsferdigher er på god vei inne i skolen og kritisk og kreativ tenkning fordrer at man kan fordype seg i tekster, forstå andres meninger og tenke ut egne kritiske meninger og kreative ideer. Og Ludvigsen-utvalget vil innføre dybdelæring. Vi må fokusere på digital lesestrategi!

Sunn fornuft tilsier at vi må bevare det som er best i begge verdner. Vi må lære å leve i to verdener. Vi må tilpass oss. Vi må øve elevene i å lese digitalt. Vi må gi dem en lesestrategi på digital tekst!

Les mer
Can Students ‘Go Deep’ With Digital Reading? http://ww2.kqed.org/mindshift/2014/09/09/can-students-go-deep-with-digital-reading/
Research Drives Teacher Training for Digital Reading
http://www.edweek.org/ew/articles/2014/05/07/30readingside.h33.html
Digital Reading Poses Learning Challenges for Students http://www.edweek.org/ew/articles/2014/05/07/30readingside.h33.html
Svake elever sliter mest med lesing på skjerm http://forskning.no/sprak-skole-og-utdanning-data-informasjonsteknologi/2013/01/svake-elever-sliter-mest-med-lesing-pa
Udir.no – Lesestrategi http://veiledninger.udir.no/flere/Fremmedspr%E5k/www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Lesestrategier/index.html
5 punkter om hvordan Ludvigsen-utvalget vil forandre norsk skole http://www.aftenposten.no/nyheter/5-punkter-om-hvordan-Ludvigsen-utvalget-vil-forandre-norsk-skole-8058849.html

Advertisements