Stikkord

, , , ,

Sitatet under får mange til å tenke, litt ekstra:

Få har i dag digital kompetanse. De fleste vet hvordan de kan bruke IKT – men de forstår ikke hvordan de kan utnytte den. Vi kan alle bruke tekstbehandling, presentasjoner, e-post, Facebook osv. Verden er full av IKT i alle aspekter av våre liv. Når du kan det alle andre kan – har du ikke en kompetanse (Professor Kai Olsen Høgskulen i Molde).

Hvordan utnytte IKT som lærer? Hva betyr det å ha «profesjonsfaglig» digital kompetanse?

Jeg skal gi dere noen eksempler, men det går ikke an å komme med en full beskrivelse. (Redigert desember 2016) Jeg har laget en forenklet oversikt for å synliggjøre dette basert på de 7 literacies.

(Redigert sommer 2017) Det finnes nå et rammeverk for PfDK, det finner du her.

pfdk 2nd CC.jpg

For å komme dit – altså til en fullverdig PfDK-lærer er det selvsagt en læringsstige. Og de fleste lærere i dagens skoler er heldigvis på vei 🙂

pfdk-utvikling

OK hva forventer man at lærer kan i dag? Jeg vil her gå igjennom to vesentlig teorier.

  1. Vi forventer TPACK. Vi forventer at du kan faget ditt, godt. Vi forventer at du har en god verktøykasse med metoder og didaktisk tankegods. OG det nye: Vi forventer at du har god oversikt over tekniske muligheter. Være seg programvare, utstyr og ressurser (spesielt nettressurser i ditt fag).

TPACK

La oss ta et eksempel:

A) Alle lærere har vært i punktet A. Du har en vanlig time uten bruk av IKT.

C) Du lærer elevene opp i Word og det er hele målet med timen. Da er du i punkt C. Du er lærer og mener at de trenger teknisk kunnskap om bruk av en programvare og for å få dette til bruker du dine pedagogiske kunnskaper som lærer for å skape en god time.

B) Så tar du i bruk elevenes nyervervede kunnskaper. Du lar de bruke Word til lekser. De skal skrive svar på spørsmål fra læreboka digitalt i stede for å skrive for hånd. Da er du i punkt B. Elevene bruker fagkunnskaper og tekniske kunnskaper.

Hvordan kommer du deg da til punktet D?

2) Da vil jeg ta i bruk SAMR-modellen. Den forklarer dette veldig godt. SAMR-modellen linker hvordan du bruker teknologi til hvilken utbytte studentene får. Hvordan din teknologi integrasjon er.

samr

Bildet er hentet via url (vpstories.com)

(Substitute) Word 365 erstatter papir: Oppgavene du gir (skriv en tekst) er lik de du alltid har gitt – elevene kan nå finne «arket sitt» på alle maskiner fordi 365 er i «skya», men gir ingen ekstra utbytt og vil ikke bli signifikant for elevenes læringsarbeidet.

(Augmentation) Word 365 styrker tekstkompetansen: oppgaven er den samme, men med små forbedringer (multimodalitet)  – elevene skal lenke og legge inn film/lyd – noe ekstra utbytte for elevene, men de er ikke signifikante i læringsarbeidet.

For eksempel kan du gi elevene i oppgave å dele Word-fila med hverandre – nå Modifiserer (endres læringsarbeidet): De skal samskrive. Oppgaven er grunnleggende lik (skrive tekst), men den har blitt signifikant endret. Nå skal elevene gjøre ting de ikke kunne gjøre før. For eksempel får elevene et publikum, skriver sammen og kan gi tilbakemeldinger på hverandres oppgaver. Dette gir ekstra utbytte: de lærer å skrive for et publikum og de lærer av hverandre fordi de skriver tekster sammen.

Gir du dem derimot en blogg hver Redefinerer du hele læringsopplevelsen: erstatter deler eller hele oppgaven fordi vi kan gjøre ting vi ikke trodde var mulig før. Tidligere leverte elevene en tekstoppgave, individuelt. Nå kan de samskrive, diskutere, tilbakespore til hverandre. De nye mediene kan gi dype refleksjoner og elevene kan være mentorer for hverandre og de vil lære av hverandre. De er med i den offentlige samtalen og de skaper seg en faglig digital identitet. Dette er en dramatisk forbedring, spesielt for elevene som feilet før – leverer nå et enda bedre resultat (fordi de blir veiledet av andre) og de flinke elevene går enda lenger enn du trodde var mulig

Det er på siste nivå du tar i bruk din profesjonsfaglige digitale kompteanse. Du vet at det er vanskelig for elever å kommentere på hverandres blogger. Du vet at det er vanskelig for elevene å rette på hverandre i en samskrivingsprosess. Du vet at det kan være vanskelig å samarbeide digitalt – fordi de ser ikke hverandre. Du må legge tilrette for læring på en arena du ikke har full kontroll på, men du vet hvordan du skal få kontroll. Du vet nå at du lar elevene ta en del av styringen – men at du har full kontroll på arbeidet deres, blant annet fordi du kan gå inn i dokumentene elevene har delt med deg. Du vet du kan veilede dem direkte i dokumentet uansett hvor du er i verden. Du vet at du ikke trenger å ha gruppemøte hvor vanskelige ting ikke kommer opp. Du vet du kan nå alle elevene direkte en og en digitalt, selv i klasserommet. Og du vet at du gjør alt dette fordi de trenger det i en fremtid vi vet lite om.

Jeg kunne brukt lekser og omvendt undervisning (flipped) som eksempel her. Eller Excel med de nye mulighetene i Office 365, eller aller helst OneNote i office 365. Da kan elevene samskrive, lære av hverandre, levere multimodale tekster osv osv.

En profesjonsfaglig digital lærer vet også at informasjonskompetanse er fagavhengig. Denne tar det ikke for gitt at elever kan søke opp informasjon. Denne påser at elever har et godt utgangspunkt for å søke informasjon i form av en ressursbank lærer har gjort klar. Og denne lærer elevene søkekompetanse som synnonymer, stikkord, ressurser osv i SITT fag. Og denne lærer elevene kildekritikk i sitt fag.

21.århundrets ferdigheter

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har ikke bare verktøyferdigheter. Denne kan bruke verktøy i metoder som er helt nye i skolen, og bruker de 21.århundrets ferdigheter aktivt i læringsprosessen. Elevene:

  • Lærer nye arbeidsformer: De lærer digital studieteknikk, nettvett, informasjonskompetanse og kildekritikk i de enkelte fagene
  • Lærer å lære: De lærer refleksjon, og bruker tid på å reflektere over egen læring alene og med andre
  • Lærer å være selvstendige: De lærer kritisk tenkning og øver evnen til å stille de utfordrende spørsmålene
  • Lærer problemløsning: De lærer å identifisere problemområder og finne kreative løsninger
  • Lærer innovasjon: De er med på nyskapinng og innovasjon
  • Lærer om prosesser: De lærer å forstå prosesser og teknologiforståelse
  • Lærer fortellingsteknikk i alle teksttyper
  • De lærer å ikke gi opp og prøve igjen (Grit)!

Fordi dette gir en helt annen skole og andre elever vil elever og lærere få valgmuligheter som motiverer for læring;

  • Læreren viser tillitt til at elevene selv vet hva de skal gjøre og tar rollen som grensesetter, tilrettelegger og veileder.
  • Det er elevene som bestemmer hva de vil jobbe med og hvordan de vil jobbe med tema og kompetansemål. De velger, stiller spørsmålene og finner svarene.
  • Elever lærer å vurdere egen læring og som ser hva de trenger å gjøre for å bli bedre i fagene.
  • Elevene lærer å gi konstruktiv kritikk og hverandrevurdering.
  • Lærer og elever skape engasjerende presentasjoner og oppgaver
  • Lærer og elever bruker effektiv nettundervisning for læring gjennom støttende og lett tilgjengelige instruksjoner og fortellende filmer.
  • Lærer og elever har engasjerende undervisning med interaktive whiteboards eller lignende som tar opp diskusjoner og produksjoner.
  • Alle lærere og elever evaluerer fortløpende nye nettresursser og programvare som kan brukes i læringsarbeidet.
Advertisements