Stikkord

, , , ,

@AHvitstein har egen advenstkalender. Samme som vi på Digital kompetanse i læring har 🙂 Morsomt.

Når en hører @AHvitsteins podcast, luke 2, kan en få inntrykk av at han hater IKT og ikke vil ha dette inn i klasserommet. Ikke ulikt mange andre lærere på videregående skole. Men han er ikke så i mot som man kan få inntrykk av om man bare hører først del: Vi skal ikke hive IKT ut. Vi må redusere bruken – læreren må ta tilbake klasserommet!
Bra da er du og jeg enige om noe i hvert fall.

La oss gå igjennom budskapet. Han starter med alle de hundrevis av millioner som blir brukt på digitale verktøy (#penger). Videre fortsetter han med hvor lite vi lærer av og med IKT (#effektdebatten). Så kommer alt det fine vi kan bruke disse pengene og tiden til som vi vet vil virke (#hvavirker?). Stikkord som er debattert i det vide og det brede i forskning og i media.

@AHvitstein har rett i at det er brukt masse penger på IKT. Han har også rett i at det er gitt noen datakurs opp gjennom årene. En kursrekke som jeg har blogget om tidligere. Og han har helt rett i at dette ikke fører til økt læring – i hvert fall ikke om vi sier IKT=økt læring! På samme måte som vi kan si at BØKER=økt læring!

Hvor mange penger som er brukt har ikke jeg oversikt over. Men en skal ha det helt klart for seg at i den summen også ligger innkjøp av digitale bøker. Mindre innkjøp av papir og analoge verktøy. Innkjøp av LMS (læringsplattform) og programvare til blant annet matematikk, språk og ikke minst for eksempel Office-pakka. Heldigvis så forstår @AHvitstein at verden har gått fremover at elever ikke kan gå gjennom skolen uten noen form for data – og så lære seg digitale verktøy når de begynner i næringslivet. Jeg får inntrykk av at han er enig i at vi ikke kan ha en skole i dag uten bruk av teksbehandling og at vi faktisk har fått en bedre håndtering av det administrative gjennom LMSene. Som veldig mange andre VGO-lærere. Det er åpenbart at her er vi kommet til et veiskille mellom dine og mine meninger @AHvitstein:

Få har i dag digital kompetanse. De fleste vet hvordan de kan bruke IKT – men de forstår ikke hvordan de kan utnytte den. Vi kan alle bruke tekstbehandling, presentasjoner, e-post, Facebook osv. Verden er full av IKT i alle aspekter av våre liv. Når du kan det alle andre kan – har du ikke en kompetanse. (Professor Kai Olsen Høgskulen i Molde)

For å kunne bruke IKT pedagogisk må man inneha profesjonsfaglig digital kompetanse. Det er det mange lærere og ikke minst skoleeiere og skoleledere som mangler.

Samfunnets verktøy krever mer av læreren og eleven
Dagens verktøy er ikke lenger fremfor alt papir og blyant. Samfunnet bruker dette i mindre grad enn før. Jeg bruker masse papir og blyanter jeg – når det er hensiktsmessig. Jeg ser også at du har tatt i bruk podcast så du mener at det for deg er mer hensiktsmessig å sender podcasts enn å blogg som jeg altså velger å gjøre. Vi har forskjellige tekster i dag. Vi har gått fra steintavler til bits and bytes. For at elever skal forstå den verden de lever i må de lære disse forskjellige tekstenes oppbygging. Hvor mange av dine elever har fått levere podcast som oppgave? I dine fag (samfunnsfag og historie) er dette jo den type oppgaver gull! Skal alle dine elever da eventuelt levere podcast? Hvordan differensiere i samfunnsfag og historie på VGO? Leverer fortsatt alle elever samme oppgave, samme type tekst og svaret er fortsatt rett eller galt hos deg? Hvordan du bruker IKT hensiktsmessig og i trå med dagens læringsmetoder (hvordan elever lærer best som du selv er inne på) er å være profesjonsfaglig digitalt kompetent som lærer.

Alle de millionene kan brukes til ting vi vet fungerer
@AHvitstein du får det til å høres ut som om vi har mange hundre millioner kroner til flere lærere. Det har vi ikke. Fordi vi ikke kan ha en skole uten PCer i dag. PCen koster det den koster uavhengig om du bruker den en gang i uka eller hele tiden. Det er et samfunnsoppdrag at barn i dag lærer IKT. Kan du se for deg krigsoverskriftene på VG og Dagbladet om vi hadde en skole som uteksaminerte elever uten å ha tatt i en PC? Hvordan tror du næringslivet ville tatt det? I tillegg kommer denne: Tenk på hvor mye vi kunne brukt på det vi virkelig vet virker….. Tenker du penger? Ja så er nok det ikke så mye igjen av kroner og øre til flere lærere som du ønsker. Men vi vet om masse IKT-metoder som virker og som kan hjelpe læreren og eleven i hverdagen. Å skrive seg til læring er en metode som er utviklet lenge før IKT kom inn i skolen. Men med IKT har vi mulighet til å drive med prosessorientert skriving på et nivå vi aldri har hatt tidligere. For eksempel med blogg eller samskriving. Å pugge som mange lærere elsker å fremheve som viktig for alle elever har heller aldri vært enklere med IKT. Å søke informasjon som vi vet er en av kjerneøvelsene i skolen har heller aldri vært enklere! Vi har også fått en hel masse programvare som kan frigjøre tid til læreren.

Men tid? Ja da er vi nok enige. For å sette strøm på gamle undervisningsmetoder er bortkastet tid. Da får man de tilstandene du snakker om. Da vil elevene surfe, se YouTube-fillmer og chatte. Som jeg var innom tidligere: de digitale verktøyene krever mye mer av både lærer og elev. Man kan ikke gå ut av universitetet en gang på 80-tallet og drive sin undervisningspraksis i VGO uendret – til og med 2015. Det er dømt til å mislykkes. En av de som har sett på dette er Marte Blikstad-Balas i sin doktoravhandling. Mange lærere (og elever) er ikke en gang klar over at elevene bruker 100% av sin tid på skolen til andre ting enn skole.

Hvem sin feil er det at elevene ikke gjør det de skal? Du etterlyser bedre relasjoner mellom elev og lærer: hvem skal ta initiativet til det? Det er lett å lete etter en årsakt. Altså andre må være grunnen til at det er slik. Det man da åpenbart mangler er profesjonsfaglig digital kompetanse, og som du selv er innom klasseledelse – men som jeg vil utvide og kalle digital klasseledelse. En trenger metodikk og didaktikk for det nye millenniet med de verktøy – og ikke minst elevgruppen som finnes der. Det er skoleeiers ansvar, sammen med skoleleder og sist men ikke minst lærernes ansvar. Sistnevnte er faktisk betalt for å gjøre nettopp den jobben. Verd å nevne i denne sammenhengen er: Dessverre er lærere den profesjonen som leser minst forskning(!).

Økt krav om tilpasset undervisning
Vi har aldri hatt større krav i skolen om tilpasset undervisning. Til forskjell fra «før i gamledager» så går i dag alle VGO. Alle barn har rett til 12 år skole. Til og med min venninnes jente med rett syndrom gikk VGS. For å rekke over alle disse tilpassningene og alle de fantastiske forskjellige menneskene som går igjennom et skoleløp må vi ta i bruk alle de verktøyene vi har. Det er en utfordring som mange lærere sliter med, og vi får krigsfonter med «Kast PC-en ut av skoletimene«. Hvorfor skal vi det? Vi vet at IKT gir den største differensieringsmuligheten vi noen gang har hatt. Ta matematikk og Lektor Thues digitale alternativ til papirboka. For eksempel er flipped clasroom er dokumentert positivt for læring (blant annet her). Går man ned i forskning og ser på metode for metode er det mye som gir økt læring. Men på generelt nivå kan man ikke si at IKT gir bedre læring og i hvert fall ikke om man ikke kan metodene. En bok i bokhylla gir heller ingen læring. Den må faktisk brukes rett for å gi læring.

Massiv bruk bør gi resultater!
Vi har alle lest forskning som sier at denne satsningen på IKT ikke gir økt læring. Det var vi klar over lenge før dette millenniet. Dessverre har nok vi som ivret for IKT tatt munnen for full opp igjennom årene og disse påstandene om morsomt, bedre osv har blitt hengende igjen. Noe jeg har blogget om her. Men å stille spørsmålet om: Er denne satsningen på IKT verd det? Fokus og tid? Det er det samme som å si at vi ikke har et samfunnsoppdrag. Vi kunne like gjerne fortsatt med steintavler.

Elever leser senere og er ikke vant til fordypning
@AHvitstein etterlyser elever som er vant til å fordype seg. I tillegg har han og flere andre funnet at elevene leser mindre og dårligere. Ja, det er nok helt sant (jeg har til og med henvist til en artikkel om det lenger oppe). Men hvem skal gjøre noe med dette? Elevene alene? De vet ikke hva de skal gjøre for å bli bedre. Dette er de voksnes ansvar. Elevene må trenes i å lese digitalt. En kan mene hva man vil, men utviklingen går fremover og det er i dag kjøpt inn mengder med digitale bøker og da må man trene elever på å lese digitalt. Noe som gjøres i liten grad i skolen i dag. Vi trener elevene på skumlesing, dybdeleseing og hurtiglesing. Det har vi gjort i årtier. Men altså ikke digital lesing. Ser man som lærer en mangel så er det skolen og lærerens oppgave å oppøve dette. I alle fag. Vi har fem ferdigheter og det betyr at

Alle lærere er leselærere.
Alle lærere er regnelærere.
Alle lærere er muntliglærere.
Alle lærere er skrivelærere.
Alle lærere er digitallærere.

Man kan ikke gjemme seg bak og si at jeg er bare en historielærer. Du har like stort ansvar for å følge utviklingen som en norsklærer. Du skal drive med lesing, skriving og øve opp den digitale kompetanse. Informasjonskompetanse som er en del av den digitale kompetansen og er i tillegg fagspesifikk! Mange lærere som ikke har fått med seg at informasjonskompetanse må læres i alle fag : det hører med til den profesjonsfaglige digitalt kompetente lærer.

Å peke på at andre har skyld eller å peke på at IKT er synderen for at elever i dag ikke gjør som de skal i skolen i dag – faller bare tilbake på egen urimelighet. IKT alene gjør ingen fortred. Ei heller en bok. En bok som blir brukt feil kan drepe et menneske. IKT som blir brukt feil kan bare forspille masse tid og penger – og elevers liv.

At skoleeier har en «Naiv tro på at de enkelte skolene er fremoverlente bruker IKT til mange forskjellige ting» får de stå for. Mange skoler gjør faktisk det. Skolen (altså lærere som utfører arbeidet i skolen) skal «opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» Det er dette du og alle andre lærere blir betalt for å gjøre – ingen andre.

 

Advertisements