Stikkord

,

NTNUs nettsider kan en lese at kuratortjenester er tjenester som hjelper med å finne innhold om et bestemt tema og som presenterer/modererer dette på en oversiktlig måte. Innholdet kan være i form av utdrag fra nettsider, multimedia (audio, video, bilder), tekstfiler, notater etc. og identifiseres ofte gjennom tagger.

Vi har vært vant til å tenke på kuratortjenester som verktøy som scoop.it, Evernote, RSS eller f.eks. delicio.us. Innhold man selv har samlet i en egen base og dette kan enten presenteres kun for én selv eller på en nettsky der det er åpent for deling med andre.

De man ikke har fokusert mye på er hvordan disse tjenestene har gjort det utfordrende å forvalte den digitale identiteten. Denne er blitt svært gjennomsiktig for alt og alle. En trenger bare å vite om steder å søke informasjon. Jeg tok en liten test på mitt navn. Jeg har både et navn som er unikt (ingen andre i hele verden heter dette) og jeg er i overkant aktiv på nettet. Men jeg vet også hva jeg gjør så det er ikke så farlig å bruke meg som et eksempel. Det jeg ønsker er at du vurderer hvordan dette ser ut for dine barn – de som vokser opp i dag. Om noen år.

Proff gir deg god oversikt over hvilke roller personen har i næringslivet.

Proff

Pipl gir deg mange – veldig mange resultater på et fat. Til og med kommentarer du har gjort for leeenge siden.

Pipl

Jeg er på Twitter og på Klear finner du bilder av alle mine beste twitter-venner

Klear

I tillegg kan du få en lang og god stream med mine meldinger på Tweettunnel

TweetTunnel

Det er flere kuratortjenester også, dette var en smakebit. En kan jo gå og Google meg – men deg gir bare mange løse lenker. Kurator tjenestene gir en narrativ som ikke Google gjør. Det bekymrer meg. Hva tenker du?

Advertisements