Stikkord

,

Jeg har hørt Mark Treadwell fra New Zealand, lærer som har jobbet mye med nevroforskning ved to anledninger. Han har en bok du kan laste ned gratis på nettsiden sin. Kjempespennende for oss lærere. Dette blogginnlegget er en blanding av notater jeg gjorde under leksjonene og egne kilder og refleksjoner gjort i ettertid. Du kan også lese om våre 4 læringssystem her.

Det er nå helt nylig at vi har fått et lite innblikk hvordan hjernen fungerer. Bare for ti år siden hadde vi ingen modeller for hvordan hjernen fungerte. Hva som skjer når vi lære har vi ikke visst så mye om, men vi har antatt masse. Vi har mange læringsteorier, men lite ren kunnskap om hvordan hjernen faktisk virker. Å vite hvordan hjernen fungerer er fundamentalt viktig for oss utdannere. Vi har opp igjennom årene fått presentert mange myter om læring som vi må knuse før vi går videre og ser på hvordan hjernen fungerer. 

Myte nummer 1 – vi kan se bilder i hodet!

Vi menneseker tror vi kan se bilder i hodet. Det er faktisk feil – det er ikke mulig. Om du kunne det : hvorfor trenger du da et fotografi for å huske detaljer? Fordi du ikke husker! Det er en illusjon at du kan se et bilde i hodet – om du hadde gjort det så hadde du hatt fotografisk minne og da ville alt annet også ha endret seg.

Myte nummer 2 – nevroner gjør oss smarte!

Vi har lenge trodd at hjernecellene nevroner gjør oss smarte. Men vi mennesker har det lavste antall nevroner av alle raser – blekkspruten har faktis 8 ganger mer enn oss. Albert Einstein hadde minst nevroner av alle mennesker som er målt til nå. Disse gjør oss altså ikke noe smarte. Har du gått inn i et annet rom og så glemt hva det var du skulle gjøre der? Du går tilbake og så kommer du på igjen hva det var du skulle. Du er ikke blitt gammel og glemsk, du har bare blitt kloker! Einstein måtte følges hjem om kvelden, han rotet seg støtt og stadig bort i gatene der han bodde. Hjernen handler på egenhånd og den glemmer hva den skulle når den kommer frem – fordi den går på «autopilot».

Myte nummer 3 – høyre og venstre hjernehalvdel har hver sine oppgaver

Vi har i alle år trodd at vi har en høyre og en venstre hjernehalvdel som gjør forskjellige jobber (kilde). Men hvordan kan dette henge sammen med at vi i dag kan ta ut halvparten av hjernen på en person og det rare er at denne personen ikke mister lang- eller korttidshukommelse. Dette er en operasjon som tar ca 38-48 timer, men tre uker etter operasjonen kan de gå på skolen igjen. De mister ikke evnen til å fungere. (Se: http://www.youtube.com/watch?v=2MKNsI5CWoU) Hvordan kan dette være mulig? Verdensrekorden er en dame i Storbritannia som kun har 8% igjen av sin hjerne (kilde). Hun er konsertpianist og hun gjør alle de normale tingene som vi andre gjør. Da må det være galt at man kan si at den venstre halvparten gjør det og den høyre gjør det (Les: http://www.statped.no/Tema/Ervervet-hjerneskade/Hjernens-oppbyggin/test/).

Myte nummer 4 – evne til å lære er genetisk

I alle år har vi lærere kalt inn foreldre når poden ikke klarer å lære å lese og skrive. Og når foreldrene møter opp i døra så tenker vi i vårt stille sinn «at nå forstår jeg hvorfor» han sliter. Vi har jo lært at det er genetisk lett eller vanskelig å lese – (Les: http://www.ba.no/nyheter/irix/article2484219.ece). Hvis vi lærere ha rett i våre antagelser om arv da vil også følgende antagelse være sann: «alle» barn som er så uheldige å bli adoptert bort – har ikke en sjans selv om de kommer til en «smart» familie. «Alle» adopterte barn kommer jo ikke fra «smarte» familier – de er jo bortadoptert! Nyere forskning mener at denne linken til genetikken er feil.

Advertisements