Stikkord

I media er skolen elendighetserklært. Elevene gjør det jo elendig i Pisa-undersøkelser og spesielt de blå politikerne har konkurrert om å svartmale skolen. I tillegg synger gjerne en del lærere på videregående med og forteller om hvor håpløst det er å lære de unge matematikk, eller hvor dårlige de er i rettskriving og de bare surfer på Internett i stede for å lytte til læreren.

Dagens elendige skole

For alt var så mye bedre før. Før, var for eksempel da jeg gikk på skolen. Min generasjon gjorde det altså så utrolig mye bedre enn dagens elever. Men hvordan hadde jeg, supereleven, det på superskolen? Og hvordan var livet mitt organisert?

På barneskolen hadde jeg Frøken. Hun var supersnill og kjempeflink fordi hun hadde gått to år på lærerskolen og vi var helt sikre på at hun kunne alt. Jeg husker godt at hun hadde strikket Fiffi og Foffo til oss, for at vi skulle forstå hvem vi leste om i leseboka.

Fiffi og Foffo

Fiffi og Foffo

Vi gikk hjem fra skolen samtidig med Frøken. Hjemme møtte vi mamma som gav oss litt mat før vi måtte gå på rommet og gjøre lekser, alene. Så var det å sykle eller kjøre buss til fritidsaktiviteter som fotball og turn. Senere på ungdomsskolen fikk vi Fru Hansen som klassestyrer, vi var vettskremte. Og vi hadde Skogland i tysk, nettopp det hadde mamma hatt også gitt. Det jeg husker best fra ungdomsskolen var utsikten på utsiden av skolen. Mamma ble innkalt til foreldremøte og konferansetime. Da fikk hun høre hvor bra eller dårlig jeg gjorde det. Det var ren informasjon – en vei.

Vidunderbarna blir voksne og velge yrke.

Jeg gjorde som min far og valgte å bli lærer. På 90-tallet startet jeg på lærerskolen. Jeg prikket inn det året hvor lærerskolen ble 4-årig, utrolig kjip beskjed å få der og da, men jeg stortrivdes. Fra du gikk inn døra møttes du av en kakofoni av syn, lyd og lukt. Vegger, gulv og tak var alltid dekorert med det vi studenter hadde laget på formgiving. Når du gikk i korridorene hørte du musikk strømme ut av dører og andre steder kom nydelige lukter fra kjøkkenet smygende ut fra de som var så heldige å ha heimkunnskap. I kantina var det alltid noen som var utkledd. De hadde drama. Samme seksjon hadde stadig forestillinger på scenen i kantina til entusiastiske rop og klapping fra oss andre. Ja, til og med lærerne hadde egne forestillinger! Lektorene våre hadde god tid i klasserommet og vi diskuterte ”den gode lærer”, Maslow, Piaget og Vygotskij.

Men hvordan har superelevens liv som lærer vært?

Jeg gikk ut som adjunkt og fikk som hør og bør mitt praksissjokk i barneskolen. Utallige møter med barnevernet, IOPer på minst 20% av elevene, fem forskjellige lesebøker og fire forskjellig mattebøker i samme klasse. Men jeg var heldig, jeg kom til en liten skole med elevsentrert læring og mye hjelp å få. Og jeg elsket jobben og lærte masse nye metoder fra gode medpedagoger. Rastløs som jeg er så gikk det ikke mer enn et par år før jeg fikk mitt opprykk, og et par nye år etter jeg tok et grunnfag for å kunne jobbe i videregående skole. Der fikk jeg for øvrig nytt praksissjokk. For det første var jeg en av få med lærerskole, deling av kunnskap og diskusjon rundt metoder var omtrent fraværende, ja om man ikke snakket om Metoden; tavle og bok. De var formidlere med lærersentrert undervisning og omtrent uviten om IOP, tilpasset opplæring og differensiering. Ingen, absolutt ingen, hadde flere forskjellige bøker til elevene i fellesfagene.

Hva har skjedd på et kvart århundre?

Det som forundret meg stort, og forundrer meg enda, er at frem til jeg ble høgskulelektor hadde jeg ikke hatt en rektor som hadde lenger utdannelse en meg, og jeg har stort sett i alle år vært den yngste i kollegiet. Jeg har til og med hatt en rektor som har bedt om å få se lønnsslippen min. Det er vanlige lærere som blir rektor, helt uten lederutdannelse eller tilleggsutdannelse i økonomi. Er det derfor skolen er så dårlig?

Lærerne har fått mye lenger utdannelse og læreplanverket blitt dobbelt så stort. Er det derfor vi er så dårlige lærere? Ingen av de lærerne jeg hadde på lærerskolen var amanuensis eller dosent. Titlene kom lenge etter at jeg sluttet. Mine venner fra universitetet fra den tiden hadde også universtitetslektorer. Det jeg husker best er at flere av høyskolelektorene jeg hadde uttrykte at de ikke hadde vært i grunnskolen på mange år – ja flere sa rett ut at de var glade de ikke måtte tilbake fordi det var så mye som var annerledes i skolen i dag og at de ikke visste om de hadde taklet det om de måtte! Er det derfor vi er så dårlige lærere?

Ja, det var forresten på ungdomsskolen jeg oppdaget dem. De døve. Jeg hadde hørt om dem, men nå fant jeg ut at de hadde egen skole og de var jo mange! Jeg hadde også sett noen med dawns syndrom i byen. Vi hadde ikke sånne på skolen. Det vi hadde var en og annen gutt med MBD som støtt og stadig laget litt bråk. Vi har ikke spesialskoler lenger, alle disse går i vanlig skole nå. Er det derfor skolen er så dårlig?

Reform 94 slo inn som en flodbølge på gymnas og yrkesskoler – ”noen” hadde gjort alt for å ødelegge skolen og lærerværelsene hadde høylytte diskusjoner. Og mantra var og er i stor grad enda hvor dårlige elevene er. Disse kan ikke skrive rett, de er elendige i argumentasjon og de kan i hvert fall ikke ta mattetester fra 70- og 80-tallet! I tillegg har vi nå fått 30% flere skolesluttere. Alle skal i skolen i dag og alle skal inn i samme akademiske løp med teori som fører til eller kan førte til studiekompetanse. Er det derfor skolen er så dårlig i dag?

Foreldrene er i dag i full jobb. Elevene er i SFO eller kommer hjem til tomt hus. Likevel har foreldrene tid til og engasjerer seg i elevenes lekser. De sitter med barna sine. I tillegg er foreldrene engasjert i skolen. FAU er med i alle typer råd, foredremøte og konferansetimer er ikke lenger enveisdialog fra lærer – men kanskje i for stor grad enveisdialog andre veien? Er det derfor skolen er så dårlig i dag?

Skolehverdagen for lærerne er smekk full med møter og er blitt 2-3 timer lenger enn før. Planlegging av timer skal gjøres innimellom alt annet og gjøres i stor grad hjemme. Er det derfor lærerne har blitt dårligere i dag?

Når skolen eledightesbeskrives i media skapes det et inntrykk av at alle skoler er elendige. Hvem er skolen? Elever og lærere. Alle i samfunnet har vært elev og alle har derfor 1.håndskunnskap om skolen, og mener seg berettiget til å mene noe om den. Og jeg er enig i at skolen skal debatteres. Å debattere er noe helt annet enn å konsekvent elendighetsbeskrive. Å generalisere er den største synden man kan begå, den veien er strødd med uskyldige ofre.

Å generalisere er den største synden man kan begå, den veien er strødd med uskyldige ofre.

Advertisements