Stikkord

, , , , , ,

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) ønsker å få til å bruke blogg som et verktøy i sine fag som en måte å dokumentere estetiske prosesser i undervisningen og samtidig danne grunnlag for pedagogiske og didaktiske diskusjoner.
Bevistgjøring

Hva vet dere om blogg – hva forbinder dere med blogg?
Hvorfor vil dere ha blogg? Noen motforestillinger?

Historie:
Kom for 10 år siden og revolusjonerte
Kom samtidig med mappemetodikken i høyere utdanning

Hva er blogg?
Typer blogger; rosablogg, matblogg, hobbyblogg, moteblogger, politiske blogger eller journalistiske blogger
Lærerrådet
Multifunksjonelt tekstverktøy ; Multimodialt
Hypertekst
Interaksjon
Kommentarfunksjon skiller blogg fra hjemmeside!
«Back-stage» (Goffmann 1992) Asynkron og gir tid til forberedelser

Begrunnels for bruk av blogg
Autentisk læringssituasjon : skaper glød når de skriver for et publikum (Greczanik, 2007)
Grundigere arbeid: faginnhold, uttrykksform, kildebruk og rettskriving (Schultz-Persen, 2013)
Teknologi som åpner for et vidt spenn av tekstsjangere (Retteberg Walker, 2008)
Bedre variasjonsmuligheter i formatet enn «skriveboka»
Øker digital kompetanse og multimodal kompetanse
Henter ideer og inspirasjon fra medstudenter
Skifte fra kunnskapskonsument til kunnskapsprodusent

Åpner for refleksjon, meninger, tanker og erfaringer
Metaperspektiv på egen læring
Lærer og ta del i samfunns- og fagdebatten.

Skrive for å lære: Å kunne skrive er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Skriving er med andre ord en viktig læringsstrategi – et vikitg redskap for læring og tankeutvikling (Dyste, 2000).
Studentene har behov for å utvikle bedre rutiner for å bruke skriving som et effektivt hjelpemiddel i selve læringsprosessen (Dyste, 2000)

Forvalte den digitale identiteten
Personlig framstillingsform der individualiteten til brukeren får komme til uttrykk, blir bloggen et intressant objekt for selvframstilling og identitetsskaping (Grûthers, 2011)
Posisjonering gjennom skriving «arbeidsidentitet» (Giddens 1996)
Studentene i større grad fremstår med verdighet i en digital offentlighet (Dons 2008)
De faglige bloggene har en ekstra dimensjon: de dokumentere sin kompetanse i forhold til arbeidslivet og der ligger det også en motivasjon i det å være i stadig utvikling i sitt yrke, være en reflektert og reflekterende praktiker (jf. Schön 1983).

Kommunikasjon på nye måter
Læringslyst, deltakelse, mangfold og faglig læring (Dons, 2014)

David Buckingham (2006) «the digital gap» – avstanden mellom de unges kultur og skolens kultur – vi må redusere «the digital gap»
John Dewey (2003) pekte på at skolen ofte har mislykkes fordi skolen har avgrenset seg fra resten av samfunnet.
De praksiser som vi finner utenfor skolen må finne sin (kritiske) resonans innenfor skolen (Lund 2006:275)
Bygge på de unges livserfaringer : Tar på alvor de digitale sosialiseringsprosessene som vi utsettes for på fritiden gjennom å tilføre distinkt faglighet når blogg skal brukes i skolen (Dons, 2014)

Øker studentens kritiske blikk på egen og andres tekster
Gjennom vurderinger og ettertanker kan dette utfordre studentenes evne til å anvende metagognitive strategier.
Metablikk krever kunnskap om det å se seg selv som lærende

Dysthe (2000) referer til et prosjekt hvor studentenes tilbakemeldinger sier at å skrive hjelper meg til å:
▪ forstå stoffet
▪ oppdage nye nettverk av assosiasjoner
▪ kommer videre i tenkningen
▪ se nye sammenhenger
▪ se mangel på sammenhenger
▪ se mangel på forståelse
▪ få dybdelæring ikke bare overflatelæring
▪ gjøre fagstoffet til mitt eget
▪ oppdage hva jeg ikke har forstått
▪ huske
▪ internalisere kunnskapen på en annen måte enn når jeg leser
▪ tenke
▪ skrive meg inn i fagkulturen
▪ uttrykke meg i faglitteraturen

Hvordan løser vi i Volda dette?
Studentene skriver generelt for lite i sitt læringsarbeid. Ved å innføre fagblogg og mappeoppgaver har vi på Digital Kompetanse i Læring tvunget studentene til å jobbe mer med faget gjennom å reflektere og lære i bloggarbeidet.
tett oppfølging for at studentene skal få en bedre faglig oversikt og dypere læring
Gir gode faglige refleksjons- og drøftingsoppgaver som gir mening for studentene
Organisere student-studentveiledning – lærer mer og avlaster oss lærere. Dette kan oppmuntres og kreves fra lærers side.
Organiserer PLN – samarbeidslæring
Gir konkret veiledning på hver blogg
Oppmuntrer og krever revisjon av bloggpostene; En fagblogg er prosessorientert skriving. Øker læringsutbyttet.

Studentene deler Oppgaver, erfaring og kunnskap

Lærer kildekritikk
Lærer å formidle
Lærer å bruke bilder
Lærer nettjuss
Lærer å søke
Lærer dem tankekart
Lærer å gi og gjennom tilbakemeldinger
Bloggskriving kombiner med klassesamtaler – blogger blir visst på storskjerm
Faste blogginnlegg (6 stk på 15 stp)
Tankekart: Det er gjennom refleksjon og tenkning at de gode tekstene og den dype læringen trer frem.

Bloggen er studentens læringssted – dennes utvidede hukommelse.
Bloggen bør være studentens digitale studieteknikk;
Når skal en blogge?
når en har lest en tekst som starter tankene
når en har en tekst en sliter med å forstå
når en får en tanke
når en ønsker å svare på en annen tekst
når en ønsker å dele en tekst
når en forbereder seg på en oppgave
utforske teknologien og bruke teknologien som fordel
setter studentene til å søke og finne stoff – får utdelt kvalitetssikrede kilder av lærer (startsted)
sette sammen gammelt og nytt. Hva vet studentene fra før? Hva finner de?
la studentene være kreative. Det finnes mange veier til rom. Så lenge studentene vet hva vurderingskriteriene er og er kjente med oppgaven som er gitt er det bare å la dem «leke».

Fagblogg
Ellen Lavelle (2009) «However, writing is difficult. Perhaps no other academic task is so demanding»
Å skrive en fagblogg gir refleksjon over fagstoffet og et metablikk på faget ved at de lettere oppdager «den røde tråden».
Fagblogg omfatter et bredt spekter av faglige framstillinger og diskusjoner (Dons, 2013)
Dannelsesprosess som knyttes opp mot medborgerskap som å ytre seg i det offentlige rom. Lære studenter å ytre i en digital offentlighet (Dons 2008)
Å skrive er kulturelt betinget (Dysthe, 2000:17). Blogging foregår foregår i en sosial og kulturell sammenheng og det er å ta del i en samtale der det både er en sosial og individuell aktivitet. Som skriver befinner en seg midt i en konversasjon eller en kontinuerlig dialog som strekker seg både bakover og framover (Bakhtin, 1981). Leseren er en samtalepartner og når studenten henviser til andre er denne i en indre dialog med forfatteren som kan ha levd i et annet land for lenge siden (Dyste, 2000:18).
Samarbeid om fagstoffet og fagskriving
trenger gode fagkunnskaper, tekstkunnskaper og kunnskaper om selve skriveprosessen (Dysthe, 2000:20)
Å lære studenten til å utviklie evnen til refleksjon er vesentlig for i profesjonsutdanninger er utvikling av reflekterte praktikere ett av flere mål (Schön 1983)
Generelt har studenter en tendens til å lese mer enn de skriver og det er viktig å lære dem at det å skrive gir en bedre og dypere læring.
Vi legger en opp til en læringskultur som legger vekt på læringsprosessen ved at studentene stadig blir utfordret til å skrive faglige tekster.
Bloggen skal gi uttelling for løpende læringsarbeid, ha fokus på dybdelæring og gi økt læringsbevissthet.

VURDERING av bloggene
Det er generelt lite veiledninge i høyere utdanning. Underveisvurdering eller veiledning blir som regel gitt en gang til hver oppgave. Organisert student til student veiledning er det lite av og sluttvurdering med kun en karakter er standar. Ved å formalisere studentvurdering og bruke mer tid på å veilede studentene har vi fått mye bedre resultater.
«Lærerstudenter som bare møter tradisjonelle vurderingsformer i sin utdanning, kan bli like tradisjonelle som lærere. Det er vanlig å si at en blir slik som de lærerne en selv har hatt, og da er det ikke merkelig at endringer tar lang tid. Regjeringen presenterer i St. Meld. Nr. 16 (2001/2002) sin visjon for fremtidens lærerutdanning. Det handler blant annet om å stimulere til endringsvilje og livslang læring» (Allern, 2005).

IKT sprenger grensene for vår tradisjonelle forståelse av lese- og skriveferdigheter ved å kombinere tekst, grafikk, lyd og video.
Tale, bilder, grafikk, film, animasjon og lyd er modaliteter som kan settes sammen og danne meningsbærende utrykk (Kress, 2003)
Endrer kravene til tekstkompetanse
Lærerens kommentar har størst betydning for motivasjon og forbedring (Schultz-Persen, 2013)
Gi helt konkrete tilbakemeldinger. – de forstår ikke alltid hva vi lærere mener med foreksempel «Teksten er tidvis normativ». Vi må ikke «slå studentene i hodet» med akademiskfagspråk.
Hovedregelen for konstruktive kommentarer/veiledning (både fra lærere og medstudenter) i blogger bør være at dette føre til endring av bloggteksten, altså en forbedring.
Veilederen skal være en los! Stille spørsmål – komme med konkrete og godt argumenterte anbefalinger til endring.

Det vil være ulike krav og vurderingskriterier fra fag til fag. Men felles er:
studenten forstår sjangeren; oppbygning av teksten, hva som hører med i innledning og avslutning
studentens tekst har relevante lenker
studenten har kunnskap om emnet
studenten bruke faglitteraturen i tekstene – henvisning og kilder
studenten reflekterer
studenten kan forskjellen på beskrivelse og tolkning
studenten kan argumentere
studenten har kunnskap om hva slags krav og forveninger som stilles til teksten
studenten forstår at det er en viktig arbeidsmåte å lære på – det betyr at studenten forstår at det er viktig å ta tilbakemeldinger og forbedre teksten.

Implementering
Bloggskriving utfordrer refleksjon over sjanger – oppgavebevisst
Krever høy bevissthet knyttet til anvendelse av retorikk og teknologi
å skrive innenfor en ny sosial kontekst for de fleste studenter. De må gjøre nye skriveerfaringer.
Utfordrer måten vi organiserer læringsprosessene

Larson og Marsh (2005) peker på tre roller som læreren skal ha:
Ressurs manager: Realisere studentens potensiale ved å støtte utvikling av studenters ferdigheter, kunnskap og forståelse for å kunne analysere og produsere multimodale tekster. Foreksempel ved å utordre til faglige framstillinger i bloggformatet.
Medkonstruktør : på enkelte områder kan studentene mer enn læreren, lærer må legge til rette for at man lærer av hverandre
Design konsulent : studentene er «tekstdesignere» og læreren vil få rollen som rådgiver. Det ligger ikke nødvendigvis en forventning om at læreren skal være ekspert på design av multimodale tekster. Lærerens kompetanse er knyttet opp mot kunnskap om fag og læreplaner (Dons, 2013)

Lærere må få kompetanse til å forstå bloggens potensiale som teknologi for læring i en sammensatt skolekontekst (Dons 2013)
Lærerne er avgjørende
Må ha høy pedagogisk og didaktisk bevissthet om hvordan undervisningen med blogg iscenesettes, gjennom å vurdere faglig fokus, modellere bruken av blogg, utforme oppgaver, skape praksisfelleskap både i klasserom og på nett, samt veilede og vurdere.
Felles mål:
Hva er formålet med studentbloggene?
Hva er formålet med den enkelte bloggteksten?
Hvilke kriterier vil de enkelte bloggtekstene bli vurdert ut i fra?
Hvilke krav stilles til deltakelse i skrive- og læringsfellesskapet?

Teknologi intergrasjon: SAMR-modellen linker hvordan du bruker teknologi til hvilken utbytte studentene får;
(Substitute) Blogg erstatter Word: Oppgavene du gir er lik de du alltid har gitt – de kan finne oppgaven på alle maskiner, men gir ingen ekstra utbytt og vil ikke bli signifikant for studentenes læringsarbeidet.
(Augmentation) Bloggen styrker: oppgaven er den samme, men med små forbedringer for studentene – studentene skal lenke og legge inn film/lyd – noe ekstra utbytte for studenten, men de er ikke signifikante i læringsarbeidet..
Blogg Modifiserer: Oppgaven er grunnleggende lik, men den har blitt signifikant endret. Nå skal studentene gjøre ting de ikke kunne gjøre før. For eksempel får studentene et publikum og skal gi tilbakemeldinger på hverandres oppgaver. Dette gir ekstra utbytte i og med at de er med i den offentlige samtalen og lærer å skrive for et publikum. De skjerper seg.
Blogg Redefinerer: erstatter deler eller hele oppgaven fordi vi kan gjøre ting vi ikke trodde var mulig før. Tidligere leverte studentene en tekstoppgave, individuelt. Nå kan de samskrive, diskutere, tilbakespore til hverandre. De nye mediene kan gi dype refleksjoner og studentene kan være mentorer for hverandre og de vil lære av hverandre. Dette er en dramatisk forbedring, spesielt for studentene som feilet før leverer  nå et bedre resultat og de flinke studentene går enda lenger enn du trodde var mulig

TPACK
Du kan ikke prioritere innhold, pedagogikken, eller teknologien alene
Du kan ikke bare tenke innhold for så å finne noe teknologi som passer eller motsatt
Du må tenke organisk

Bloggtenester
Liste over vanlig brukte tjenester:
http://blogg.no/ norsk tjeneste med reklame – mye brukt av unge mennesker primært jenter
http://wordpress.com/ den mest avanserte – men ikke vanskelig. Denne kan UiO laste ned og drifte lokalt. Uten reklame. Denne bruker vi på vårt fag http://dkl.hivolda.no og http://kulturfag.no og disse ligger altså lokalt i Volda. Men jeg bruker wordpress som min blogg og da har jeg fra gammelt av laget https://dataskole.wordpress.com så jeg fortsatte å bruke denne og den ligger i statene.

https://www.blogger.com/ er Googles blogger som våre studenter i stor grad bruker – fordi vi bruker G+ som læringsplattform hos oss og da er det praktisk.

Skal jeg anbefale en tjeneste vil jeg anbefale WordPress.

Litteratur
Allern, Marit Kristine (2005) Individuell eller kollektiv læringsprosess? Mappevurdering i praktisk-pedagpgisk utdanning. Tromsø: Universitetet i Tromsø
Buckingham, D. (2006) Defining digital literacy. What young people need to know about digital media. I Digital kompetanse, 1, 263-276
Dewey, J. (2003). Mitt pedagogiske credo; oversatt av R.M. Harmann og S.G Harmann. I T.Kroksmark (red.). Den tidlösa pedagogiken. Dewey, John 1859-1952 (s.379-388). Lund: Studentlitteratur.
Dons, C.F. (2008) «It is a major challenge to guide pupils in a field they belive they master» – student teachers on dealing with pupils’ digital everyday. I seminar.net 2008, bind 2.
Dons, C.F. (2014)
Dysthe, Olga & Hertzberg, Frøydis & Hoel, Torlaug Løkensgard (2000): Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag
Giddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet: selvet og samfundet under sen-modernitet. København; Hans Reitzels Forlag
Goffman, E. (1959). Presentation of self in Everyday Life. (Norsk overs. (1992): Vårt rollespill til daglig. En studie i hverdagslivets dramatikk). NY: Doubleday Anchor.
Gynnild, Vidar (2001 b): ”Faglig forfall i høyere utdanning”, UNIPED 2/01: 32-34.
Gynnild, Vidar (2001 a): Læringsorientert eller eksamensfokusert? Nærstudier av pedagogisk utviklingsarbeid i sivilingeniørstudiet. Avhandling for dr. philos graden ved NTNU
Rettberg, Jill Walker (2008): Blogging. Cambridge: Polity Press.

Advertisements