Stikkord

, , , , , ,

Å skrive seg til læring. Studentene skriver generelt for lite i sitt læringsarbeid. Ved å innføre fagblogg og mappeoppgaver har vi på Digital Kompetanse i LæringHøgskulen i Volda tvunget studentene til å jobbe mer med faget gjennom å reflektere og lære i bloggarbeidet. Ved å formalisere studentvurdering og bruke mer tid på å veilede studentene har vi fått mye bedre resultater. Å innføre fagblogg og flytte timer fra leksjoner til veiledning er det smartest trekket vi har gjort! (første innlegg)

Du vil også finne et nettbasert magasin om hvorfor du bør blogge med klassen her.

Dette er en serie blogginnlegg om bruk av mappemetodikk og fagblogg i høyere utdanning. Bloggserien representerer det syn og den metode som brukes på Digital kompetanse i læring ved Høgskulen i Volda.

Vi har mye forskning om hva som virker av teknologibruk i utdanning og en overordned konklusjon er at med rik bruk av teknologi lærer studentene mer og dypere. Teknologien er nå rimeligere og har endret seg radikalt. Dette har ført til at omtrent alle har datamaskiner i Norge og veldig mange, langt de fleste studentene har bærbar maskin. Før var teknologien dyrere og vi hadde kanskje en maskin hjemmme og vi hadde datalab på skolen. Nå finnes det flere muligheter fordi nå drar ofte studentene med seg en maskin frem og tilbake. Samtidig er det mange flere tjenester og verktøy. Det er langt vanligere å koble seg opp til skytjenester slik at vi kan nå dokumentene hvor som helst og når som helst. Dette betyr også at mindre går tapt enn tidligere. Nå kan vi gå fra læringsplasser til et læringsrom – samle alt på en plass på nett. Samtidig har de fleste tjenestene åpnet opp for samarbeid og deling. Dette betyr at arbeidsmetodene må endres : Vi lærere må modeller undervisningen på en annen måte når IKT brukes som læringsverktøy. La studentene utforske teknologien og bruke all teknologien til sin fordel;

  • sett studentene til å søke og finne stoff. Innbefatter at de har lært å søke, kan kildekritikk og at de får utdelt noen kvalitetssikrede kilder av lærer (startsted).
  • la studentene sette sammen gammelt og nytt. Hva vet studentene fra før? Hva finner de?
  • la studentene være kreative. Det finnes mange veier til rom. Så lenge studentene vet hva vurderingskriteriene er og er kjente med oppgaven som er gitt er det bare å la dem «leke».
  • la studentene produsere film, lyd, multimediapresentasjoner, visualisering – det er mange type tekster. Datamaskiner og nettjenester gir nye muligheter.

Teknologi intergrasjon: SAMR-modellen linker hvordan du bruker teknologi til hvilken utbytte studentene får;

  • (Substitute) Blogg erstatter Word: Oppgavene du gir er lik de du alltid har gitt – de kan finne oppgaven på alle maskiner, men gir ingen ekstra utbytt og vil ikke bli signifikant for studentenes læringsarbeidet.
  • (Augmentation) Bloggen styrker: oppgaven er den samme, men med små forbedringer for studentene – studentene skal lenke og legge inn film/lyd – noe ekstra utbytte for studenten, men de er ikke signifikante i læringsarbeidet..
  • Blogg Modifiserer: Oppgaven er grunnleggende lik, men den har blitt signifikant endret. Nå skal studentene gjøre ting de ikke kunne gjøre før. For eksempel får studentene et publikum og skal gi tilbakemeldinger på hverandres oppgaver. Dette gir ekstra utbytte i og med at de er med i den offentlige samtalen og lærer å skrive for et publikum. De skjerper seg.
  • Blogg Redefinerer: erstatter deler eller hele oppgaven fordi vi kan gjøre ting vi ikke trodde var mulig før. Tidligere leverte studentene en tekstoppgave, individuelt. Nå kan de samskrive, diskutere, tilbakespore til hverandre. De nye mediene kan gi dype refleksjoner og studentene kan være mentorer for hverandre og de vil lære av hverandre. Dette er en dramatisk forbedring, spesielt for studentene som feilet før leverer  nå et bedre resultat og de flinke studentene går enda lenger enn du trodde var mulig

Vi har også en annen modell som går på lærerens kompetanse og hvordan denne skal planlegge undervisningen. TPACK http://www.tpack.org/

  • Du kan ikke prioritere innhold, pedagogikken, eller teknologien alene
  • Du kan ikke bare tenke innhold for så å finne noe teknologi som passer eller motsatt
  • Du må tenke organisk

Siste innlegg med konkrete tips

Litteratur

Allern, Marit Kristine (2005) Individuell eller kollektiv læringsprosess? Mappevurdering i praktisk-pedagpgisk utdanning. Tromsø: Universitetet i Tromsø

Dysthe, Olga & Hertzberg, Frøydis & Hoel, Torlaug Løkensgard (2000): Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag

Gynnild, Vidar (2001 b): ”Faglig forfall i høyere utdanning”, UNIPED 2/01: 32-34.

Gynnild, Vidar (2001 a): Læringsorientert eller eksamensfokusert? Nærstudier av pedagogisk utviklingsarbeid i sivilingeniørstudiet. Avhandling for dr. philos graden ved NTNU

Rettberg, Jill Walker (2008): Blogging. Cambridge: Polity Press.

Schwebs, T. & Otnes, H. (2001): tekst.no. Sjangrer og tekstmønstre i digitale medier. LNU / Akademiske forlag.

Schön, Donald (1983): The Reflective Practioner. USA: Basic Books

Stortingsmelding 16 2001-2002, Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig – krevende – relevant, Oslo

Advertisements