Stikkord

, , , , , , ,

Å skrive seg til læring. Studentene skriver generelt for lite i sitt læringsarbeid. Ved å innføre fagblogg og mappeoppgaver har vi på Digital Kompetanse i Læring på Høgskulen i Volda tvunget studentene til å jobbe mer med faget gjennom å reflektere og lære i bloggarbeidet. Ved å formalisere studentvurdering og bruke mer tid på å veilede studentene har vi fått mye bedre resultater. Å innføre fagblogg og flytte timer fra leksjoner til veiledning er det smartest trekket vi har gjort! (første innlegg)

Du vil også finne et nettbasert magasin om hvorfor du bør blogge med klassen her.

Dette er en serie blogginnlegg om bruk av mappemetodikk og fagblogg i høyere utdanning. Bloggserien representerer det syn og den metode som brukes på Digital kompetanse i læring ved Høgskulen i Volda.

Å skrive en fagblogg for læring gir refleksjon over fagstoffet og et metablikk på faget ved at de lettere oppdager «den røde tråden». De fleste studentene, både med og uten hensikt, søker den letteste veien til studiepoeng. Det er ikke ukjent at mange jobber «i siste liten» og en hver lærer vet at dette ikke gir en dypdekunnskap. For at studentene skal få en bedre faglig oversikt og dypere læring må lærerne ha tett oppfølging. Dette kan gjøres ved å gi gode refleksjonsoppgaver som gir mening for studentene, organisere studentveiledning og ved å lese og gi konkret veiledning på hver blogg, samt oppmuntre til revisjon av bloggpostene. Om en velger å ha mappeeksamen eller ei så har studentene mange gode tekster å arbeidet med til sin eksamen.

 by hywards freedgitialphotos_net

by hywards freedgitialphotos_net

Å blogge er å skrive innenfor en ny sosial kontekst for de fleste studenter. De må gjøre nye skriveerfaringer og de må lære sjangeren. Ved å sette studenter til å blogge legger en opp til en læringskultur som legger vekt på læringsprosessen ved at studentene stadig blir utfordret til å skrive faglige tekster. Bloggen skal gi uttelling for løpende læringsarbeid, ha fokus på dybdelæring og gi økt læringsbevissthet.

Å skrive er kulturelt betinget (dyste, 2000:17). Blogging foregår foregår i en sosial og kulturell sammenheng og det er å ta del i en samtale der det både er en sosial og individuell aktivitet. Som skriver befinner en seg midt i en konversasjon eller en kontinuerlig dialog som strekker seg både bakover og framover (Bakhtin, 1981). Leseren er en samtalepartner og når studenten henviser til andre er denne i en indre dialog med forfatteren som kan ha levd i et annet land for lenge siden (Dyste, 2000:18).

Studenten får flere ferdigheter som sjangerlære, digital kompetanse og fagkunnskap gjennom å lese blogger og skrive en selv. Ved å les hva andre har skrevet og skrive om dette selv lærer de best. Generelt har studenter en tendens til å lese mer enn de skriver og det er viktig å lære dem at det å skrive gir en bedre og dypere læring. Studentene må lære å tenke faglig og bruke egen ord – det å tenke faglig er det som gjør dem gode i faget. Ved å ha gode rutiner rundt blogging faglig tvinges studentene til å bruke faglitteraturen og gjøre faglig refleksjon og ettertanke. Å lære studenten til å utviklie evnen til refleksjon er vesentlig for i profesjonsutdanninger er utvikling av reflekterte praktikere ett av flere mål (Schön 1983). Gjennom samarbeid lærer studentene både fagstoffet og fagskriving og de lærer å både skrive og reflektere gjennom tilbakemeldinger som de både får og gir. Det er viktig at studenten blir bevisst på seg selv som blogger. De trenger gode fagkunnskaper, tekstkunnskaper og kunnskaper om selve skriveprosessen (Dysthe, 2000:20)

Å veilede blogger

I artikkelen ”Forfall i høyere utdanning” sier Vidar Gynnild (2001 b) at: ”Mange studenter studerer ikke, de mottar bare undervisning og søker strategier for å bestå eksamen.” Premissene er lagt av lærestedet og studentene gjør det som må gjøres for å oppfylle de krav som stilles. Det betyr at skal blogging i høyere utdanning bli en sukse så må man tenke gjennom hvordan veiledningen skal foregå.

«Læring er en sosial aktivitet der motivasjon driver aktørene. Den største utfordringen er å styrke læringslysten blant studentene. Uten en slik indre glød forvitrer studiet lett til en programmatisk og instrumentell virksomhet. Gleden ved det å se og forstå fenomen og sammenhenger på nye måter har sin egen lønn. Samtidig er det denne kunnskapen vi skal leve av i et nytt årtusen. Derfor fortjener den meningsskapende samhandlingen å bli styrket.» (Gynnild, V.,2001a:535). I høyere utdanning er vi så heldige at studentene har valgt å studere det de ønsker å studere. De er i utgangspunktet svært positiv til faget. Det er vår plikt å påse at studentene fortsetter gløden for faget.

Når en blogger for å lære, vil studenten ha mange tekster som det er viktig å gå tilbake til og skrive om og forbedre. Det er generelt lite veiledninge i høyere utdanning. Underveisvurdering eller veiledning blir som regel gitt en gang til hver oppgave. Organisert student til student veiledning er det lite av og sluttvurdering med kun en karakter er standar. En fagblogg er prosessorientert skriving. Det er gjennom refleksjon og tenkning at de gode tekstene og den dype læringen trer frem. Det vil være ulike krav og vurderingskriterier fra fag til fag. Men felles er:

  • studenten forstår sjangeren; oppbygning av teksten, hva som hører med i innledning og avslutning
  • studentens tekst har relevante lenker
  • studenten har kunnskap om emnet
  • studenten bruke faglitteraturen i tekstene – henvisning og kilder
  • studenten reflekterer
  • studenten kan forskjellen på beskrivelse og tolkning
  • studenten kan argumentere
  • studenten har kunnskap om hva slags krav og forveninger som stilles til teksten
  • studenten forstår at det er en viktig arbeidsmåte å lære på – det betyr at studenten forstår at det er viktig å ta tilbakemeldinger og forbedre teksten.

Studenten kan mer i slutten av skoleåret enn i starten og da bør de tidlige tekstene gjennomgå revisjon.

  • Hva er formålet med studentbloggene?
  • Hva er formålet med den enkelte bloggteksten?
  • Hvilke kriterier vil de enkelte bloggtekstene bli vurdert ut i fra?
  • Hvilke krav stilles til deltakelse i skrive- og læringsfellesskapet?

Når lærer gir studentene veiledning så ønsker disse ofte helt konkrete tilbakemeldinger. Jo mer konkret jeg er jo mer fornøyd blir de – de forstår ikke alltid hva vi lærere mener med foreksempel «Teksten er tidvis normativ». Vi må ikke «slå studentene i hodet» med akademiskfagspråk. Ja de skal lære fagspråk, men det gjør de ikke ved at lærer bruker fagspråk uten å forklare hva det betyr! Hovedregelen for konstruktive kommentarer/veiledning (både fra lærere og medstudenter) i blogger bør være at dette føre til endring av bloggteksten, altså en forbedring. Veilederen skal være en los! Stille spørsmål – komme med konkrete og godt argumenterte anbefalinger til endring.

Vi lever i et delingssamfunn og studentene bør oppmuntres til å dele sine bloggposter. Publikum gir mening og debatt. Å blogge er ikke å skriver for lærer – men for å lære og ta del i samfunns- og fagdebatten. Studentene lære av hverandre ved å lese hverandres tekster. Dette kan oppmuntres og kreves fra lærers side. Bloggen er studentens læringssted – dennes utvidede hukommelse. Bloggen bør være studentens digitale studiested (studieteknikk); gjennnom å samle alt på et sted som oppgaver, film, tankekart, lenker, twitter-meldinger osv.

  • Når skal en blogge?
  • når en har lest en tekst som starter tankene
  • når en har en tekst en sliter med å forstå
  • når en får en tanke
  • når en ønsker å svare på en annen tekst
  • når en ønsker å dele en tekst
  • når en forbereder seg på en oppgave

Konkrete tips se her

Alle har en digital identitet i dagens samfunn, om vi vil eller ikke, og vi vet at de fleste arbeidsgivere Googler arbeidssøkere. I dagens kunnskapssamfunn er det å være synlig viktigere enn noene gang. Jeg mener det er en plikt for oss i skolen å fylle den digitale identiteten til studenten med fagstoff. De potensielle arbeidsgiverne vil få et godt bilde på hvem studenten er faglig og studenten får en porteføje som vil vise hva denne står for og hvem denne er som fagperson. Ved å utstyre studentene med en offentlig stemme blir de med på den offentlige og faglige debatten og det er med på å opprettholde demokratiet på.

Neste innlegg: Hvordan du bruker teknologien og hvilken utbytte studentene får

Kilder

Advertisements