Stikkord

 Ethan Zuckerman, direktør for Center for Civic Media (MIT), har skrevet boken, «Rewire» som handler om hvordan teknologien endrer måtene vi forholder oss til andre mennesker.

«Rewire» argumenterer for at selv om verden blir stadig mer sammenvevd, har folk mindre oppmerksomhet på hva som skjer.

Internett gir oss tilgang til enorme mengder nyheter og informasjon fra andre deler av verden, men det hjelper lite når mennesket har oppmerksomhetbegrensinger. Zuckerman mener at det Herbert Simon observert i 1969, en overflod av informasjon fører til en knapphet på oppmerksomhet, er riktig (jmf). I boken utforsker han ideen om at til tross for løfter om en flatere og mer tilkoblet verden så er vår oppmerksomhet mot ulike perspektiver og synspunkter fra andre verdenshjørner; begrenset av hvor mye vi føler vi har tilfelles med mennesker i disse landene. George Klein med ”gullfiskloven” omhandler det samme. Internett bidrar til å løse ett problem – det øker tilgjengeligheten til informasjon fra enkelte deler av verden. Men introduserer et sett av nye utfordringer; i sosiale medier er det svært enkelt å bare være med, lese, diskutere, mene og høre det samme som familie, venner og de som vi allerede er koblet opp mot.

Sosiale medier har endrer måten vi lærer om andre mennesker og andre steder på.

Sosiale medier på sitt beste er en gyllen mulighet til å oppdage ny informasjon og å få nye perspektiver. Men det er også en mulighet til å bare bli påvirket av perspektiver som blir fremmet av mennesker som en allerede er sosialt bundet opp til. Sosiale mediers systemer er basert på valg, og en grunnleggende sosiologisk tendens mot homogenitet – jmf saueflokk. Det betyr at vi ofte velger et sosialt liv online med mennesker som vi deler en felles bakgrunn, opprinnelse eller tro med. Synspunkter og perspektiver vi møter gjennom sosiale medier er mindre varierte enn de vi møter i redigerte medier, som for eksempel en avis. Faren er at sosiale medier begynner å isolere oss ideologisk og kulturelt, ikke bare av politiske grunner, eller gjennom algoritmisk filtrering (les The filter bubble av Eli Pariser), men gjennom de valgene vi gjør som lesere og valgene utgivere og sosiale medier gjøre for å tjene oss (se hva vi søkte etter i 2013).

Å nedkjempe nettroll

Ethan Zuckerman bruker filmen «The Innocence of muslimer» som eksempel når han skal forklare hvor snevert vårt perskpektiv kan være og hvor få perspektiver vi får gjennom sosiale medier. (Han mener at denne filmen rakker ned på islam.) Filmen er en slags storstilt Internett-trolling laget for å produsere aggressiv respons. Spørsmålet er hvordan vi som samfunn kan håndtere troll når de i mindre grad gjør folk opprørt på Internett, men provoserer til å begå opptøyer i gatene og endrer internasjonale relasjoner? Oppmerksomhet er mangelvare på Internett, og troll har mestret dette – de forstår at ved å manipulere våre følelser har de en vei inn mot vår oppmerksomhet. Det er jo ikke noen ny tanke jmf Aristoteles og hans retorikk fra antikken. Dette fungerer offline også – troll som Nakoula Basseley Nakoula (filmskaperen) bruker online og offline taktikk for å søke oppmerksomhet, og resultatene finnes i nettdiskusjoner, opptøyer og protester. Trollene vinne fordi deres perspektiver er så sjokkerende og absurde – at de blir nyheter.

Zuckerman mener vi må ha mediesystemer som er gode til å hjelpe oss med å sette trollene i riktig sammenheng og perspektiv, slik at vi ser dem som de er; oppmerksomhetssøkende uteliggere. Dette betyr at vi må gjøre en bedre jobb med å forstå virkeligheten; i en verden der det store flertallet av muslimer ikke ser seg selv i konflikt med verken kristendommen, modernitet eller USA. Det er vanskelig for oss mediebrukere å få øye på virkeligheten fordi moderne medier har fokus mot det uvanlige (jmf Demonbesatt familie), ikke mot å hjelpe oss å forstå verden.

Internett kan gi oss kognitivt mangfold

I «Rewire,» hevde Ethan Zuckerman at de største fordelene med å møte et bredt spekter av perspektiver ligger i det kognitive. Nyere forskning tyder på at kognitivt mangfold, en gruppes tilgang til ulike måter å løse et problem på, er sterkt korrelert med suksess. Scott Page, statsviter og forsker på komplekse systemer, har vist at for problemstillinger med mange mulige og gyldige løsninger vil et sett av svært forskjellige mennesker finne bedre løsninger enn et sett av de mest talentfulle problemløsere: mangfold trumfer talent. Zuckerman tror at våre muligheten til å få tilgang til ulike perspektiver via media tilbyr lignende fordeler for oss. Ved å se problemet fra flere perspektiver er vi i stand til å få kreativ inspirasjon og å få nye løsninger – som ville være usannsynlig å finne gjennom et lite univers av likt tenkende venner.

Å oppdage nye sammenhenger

Den siste delen av «Rewire» utforsker ideen om «engineered serendipity«. Der ser han på gamle og nye strukturer som hjelper folk å gjør uventede, men nyttige, forbindelser og funn. Noen av disse strukturene er også innebygd i mediene: en godt redigert avis eksponerer oss for historier vi ønsker å se, og de som vi ikke ventet å se. I Ghana, hvor Zuckerman har bodd og arbeidet, er kallenavn basert på ukedagen du er født på vanlig. Dette gir for eksempel torsdagsfødte mennesker en umiddelbar og helt vilkårlig tilkobling til 1/7 av befolkningen. Funnet av et felles navn og bursdag blir en unnskyldning til å snakke sammen og koble sammen.

I digitale medier må vi finne måter å balansere strømmen av valg med kraften av vilkårlig tilkobling, og Zuckerman tror det er mulig at vi kan bygge systemer som tilbyr det beste fra begge verdener.

I forbindelse med denne bloggteksten kom jeg over «Den femte statsmakt: Nettsvermere» anbefaler deg å lese den teksten!

Denne bloggen har tatt utgangspunkt i teksten fra Washington Post: http://www.washingtonpost.com/blogs/monkey-cage/wp/2014/01/21/five-key-questions-and-answers-about-how-our-social-horizons-may-shrink-as-we-use-more-technology/

Advertisements