Stikkord

, , , ,

Denne teksten er i store deler basert på Karl Henrik Flyums tekst 
om femavsnittsmetoden fra 2008. Teksten er dessverre fjernet 
av Universitetet i Oslo (2014). Teksten inneholder to metoder, 
en for å finne en problemstilling og den andre for å skrive 
en akademisk tekst. 
Lette og gode øvelser brukt av både elever og studenter.

Du kan laste ned forenklet utgave her:  Å lage problemstilling og Å komme i gang med skrivingen.

Alle tekster kan, i ytterste form, forstås som et svar på noe. Leserinnlegg i avisa og akademiske tekster er langt fra hverandre i form og innhold, men de har noe felles og det er å argumentere for et syn, å mene noe og overbevise om noe. Å skrive akademisk er en ferdighet. Det krever langt mer enn å skrive et leserinnlegg i lokalavisa. En skal ha et definert og ryddig mål, en skal bevisføre noe og en skal samle tråder og komme til en slutning.

Etos (tanke og fornuft) og patos (lidenskap og følelse) fra Aristoteles retoriske fagterminologi, sammen med logos (argumentere logisk) utgjorde retorikkens tre overtalelsesmidler:

Av de overtalelsesmidler som skaffes til veie gjennom talen finnes tre slag: Noen beror på talerens personlige karakter, andre på den tilstand tilhøreren settes i, atter andre på selve argumentasjonen, ved den beviskraften den har, reell eller tilsynelatende (Aristoteles 2006:27).

Dine overtalelses evner og muligheter til å nå frem med ditt budskap er altså forenklet sagt basert på disse tre:

  • Din tekst personlige karakter / stemme

Hvor mange ganger tenker du at du har personlig karakter eller en stemme i en tekst? Noen forskere har en innfløkt og vanskelig tilgjengelig stemme. Det handler om språket de bruker og ordene de velger.

  • Den respekt du gir / måten du behandler din leser

Hvor mange ganger tenker du på at du må respektere din leser? Det er god skikk og takke for at noen har tatt seg tid til å lese teksten, uten at dette skal være utbrodert som noen takketale. Men leseren skal drives videre i teksten, ikke kjedes.

  • Selve argumentasjonene du bruker som funn og teori

De fleste av oss bruker mest tid på dette siste punktet. Argumentasjon gjennom funn og teori er det som er det tydeligste tegnet på at en tekst er akademisk. Det stilles strenge krav til både form og innhold i akademiske tekster og et spesielt krav til god bevisførsel og ryddighet i argumentasjoner og kilder.

For å få orden i ”sysakene” og klare å holde en god og orden i teksten gjennom form, innhold og argumentasjon er det smart å øve, eller starte arbeidet med en tekst etter disse prinsippene.

Øvelse i å finne problemstillingen

Flyums ”Å formulere spørsmål; ledd1-7” Last ned en pdf her.

  1. Friskriving (”å skravle tekst”) i 5 minutter Mål: å løse ideer – finne grunnrisset i det du prøver å si (”poenget mitt i denne skravlingen”) Det blir det samme som å reflektere høyt med seg selv. Bare skriv i vei (”La skravla gå”) – tegnsetting og skrivefeil og lignende lar du være å rette. Altså viskelær er ikke lov!
  2. Målet er å artikulere hovedbudskapet:
  • ”Det jeg prøver å komme frem til her, er at det …”
  • ”Hovedpoenget mitt her, er…”
  • ”Det jeg vil ha sagt, er….”

Dette er å finne essensen i det du prøver å si for å overbevise deg selv om at du faktisk har et budskap – du bare så det ikke helt klart med en gang. De som sliter med å finne et godt budskap lager ofte mange lange setninger med mange ledd – for å prøve å få inn mest mulig.

Denne øvelsen er for øvrig super når du er i ferd med å miste den røde tråden i et pågående arbeide. Du knar teksten og krymper den så til et poeng.

3. Å omforme til spørsmål. Stryke først innledning du har brukt i setningen og gjør den om til et spørsmål. Prøv deg frem med flere spørre ord og eventuelt omform setningen. Still disse kontrollerende setningene:

Peker spørsmålet jeg har laget i riktig retning? Eller hvilken retning peker spørsmålet?

  • er det dit jeg vil?
  • er spørsmålet godt nok?
  • er det virkelig et hovedspørsmål?
  • er det interessant?
  • er det for abstrakt eller generelt?
  • er det i det hele tatt mulig å svare på?
  • har jeg lyst og tid til å svare på det?
  • hvilke krav bør jeg stille til svaret?
  • hvordan skal jeg gå fram for å finne og å bygge opp et best mulig svar?
  • får man lyst til å begynne å svare: hva er svaret?

Er du ikke fornøyd så må du forme alternative spørsmål for å se om det finnes noen bedre.

4. Nå er tiden inne for å kna spørsmålet og retningen enda mer. Du skal lage alternative spørsmål. Du skal med andre ord «slåss mer med spørsmålet». Bruk flere av disse, kanskje alle for å bli godt nok kjent med det du ”baler så fælt med”:

  • bruk så mange spørreord du klarer og bytt spørreord til ditt spørsmål.
  • spissformuler spørsmålet
  • overdriv spørsmålet
  • vær frekt i spørsmålet
  • vær naivt i spørsmålet
  • snu spørsmålet på hodet
  • dele det opp i ledd
  • lag  hoved-, side- og underspørsmål
  • lage spørsmålet smalt (hvis det er luftig)
  • skriv minst tre alternativer av spørsmålet – gjerne flere på 5 minutter

Nå viser det seg ofte at det er flere innfallsvinkler på spørsmålet og det må gjøres et valg mellom disse.

5. Nå skal du få veiledning på temaet og spørsmålene dine. Diskuter alternativene med en annen student eller veileder om alternativene. Dette fører ofte frem til et valg.

6. Nå bestemme du deg for foreløpig hovedsetning og gjør eventuelt noen siste forbedringer  – skriv så dette spørsmålet øverst på et nytt blankt ark.

7.  Nå skal du forklare og begrunne hvorfor spørsmålet er verdt å stille. Og hvorfor det er verd å søke et svar på. Skriv masse stikkord og velg 3 av disse. Gjør en ny friskriving basert på disse tre ordene.

Nå har du skissert problemstillingen din, og gitt den en begrunnelse. Dette er en start på et større arbeid. Men du har nå fått en retning og en ”rød tråd”.

Å komme i gang med skrivingen – femavsnittsmetoden Last ned en pdf her.

Del 1 Skriv stikkord til problemstillingen din. Det du kommer på i farten. Velg så de 3 av disse som beskriver best problemstillingen.

Del 2 Skrive 3 setninger på grunnlag av hver av de valgte stikkordene Disse kommer etter hvert til å bli hovedinnholdet, midten av, femavsnitts-skissen din. Språket tilbyr en mengde ferdige fraser du kan benytte til å knytte sammen momenter i teksten. Du kan nå prøve deg frem med de velprøvde forbindelsesfraser (nesten som klisjéer) som for eksempel for å se hvordan teksten vil utarte seg:

For det første For det andre For det tredje
Det er viktig at Men enda viktigere Og aller viktigst
Det viktigste Men også viktig Og glem ikke
Før5ste Videre Avslutningsvis
Først og fremst Dernest Sist, men ikke minst
På den ene side På den annen side Alt i alt
På den ene side På den annen side På den tredje side
Noen vil mene Andre vil mene Felles er likevel
Noen vil mene Andre vil mene Viktigst er likevel
Først Deretter / så Til slutt
Før Heretter
Før I mellomtiden
Heretter Til syvende og sist

Og det finnes flere…

Del 3 Nå skal du ramme inn testen din. Skriv enda 2 setninger til som rammer inn hovedinnholdet : innledning og avslutning. En innledende setning og en avsluttende setning.

Jeg nevner dette allerede nå, men dette bør komme inn på et senere tidspunkt i skrivearbeidet, da skal du vurdere dette (du kan nå hoppe over til del 4):

Innledning skal presentere emnet ditt og gi leseren en forhåndsmening. En av de viktigste strategiene her er at man tar hensyn til leseren og viser det. Da fremstår man som en det er bryet verd å høre på. En innledning bør også alltid vurderes i forhold til de kunnskapene, verdiene og fordommene leseren allerede står for. Innledningens utgangspunkt skal være leserens forhåndsmening, særlig om den aktuelle saken.

En avslutning skal skille det viktigste fra det mindre viktige. Det skal være en samlende avslutning. Og den skal vurderes i lys av forhåndsmeningen du gav leseren din i innledningen. En av de viktigste avslutningsstrategier er å appellere til de grunnverdier leseren står for, og føler sterkt for. Dette gjør du for å vinne frem med din sak og for å gjøre det klart at en ikke har rotet vekk leserens tid, at det har gitt verdi å lese.

Del 4 Du skal nå utvide de fem setningen til avsnitt. Forklar nærmere hva du mener med hver av disse setningene. Du kan eventuelt friskrive litt på hvert avsnitt før du strammer det opp litt. Den første innleder, de tre neste utvikler, og den siste avrunder. Nå kan du få god nytte av forbindelsesfraser som i tabellen eller andre uttrykk og enkeltord som; derfor, imidlertid, fordi, med mindre, dessuten og hvorvidt.

Del 5 Nå skal du vurdere om avsnittene er blitt en helhet.

  • Er avsnittene og avsnittsovergangene tilfredsstillende? Her bør du gå inn og se på om avsnittene innledes med en emnesetning og at du ikke har rotet deg bort fra denne gjennom avsnittet.
  • Du kan se om det er nok sammenbindingsord og dele opp lange og klønete setninger.
  • Og du må være nøye med avsnittsovergangene; den siste setningen i det ene avsnittet skal og den første i neste: er tankespranget mellom dem for lange?

Nå har du en skisse på et arbeid. En problemstilling med begrunnelse. En begynnelse, midt og en slutt..

”(…) det meste en tale kan inneholde, er innledningen, påstand, bevisføring og avslutning! (Aristoteles, 2006:247-8)

Prosjektbeskrivelse

  1. hva har du tenkt å undersøke (presentasjon)
  2. hva spør du om, hvorfor spør du om det? (problemstilling+ begrunnelse)
  3. hvilke bevismidler tror du finnes, som egner seg til spørsmål? (materiale/empiri)
  4. hvordan vil du bruke bevismidlene, for å finne svaret på spørsmålet? (metode)
  5. hva venter du i beste fall å oppnå med undersøkelsen? (sammenfatning; målsetningen og ambisjonsvivået for prosjektet)

Kilder

Flyum, K. H., En praktisk innføring i Femavsnittsmetoden for fagskriving, datert 19.mai 2008

Aristoteles (2006) (ca 330 bce.) Retorikk, trans. By: T. Eide, Vidarforlag, Oslo

Advertisements