Stikkord

, , , ,

Dette er en del av mange leksjoner på Høgskulen i Volda avd MKT faget Digital kompetanse i læring (DKL102)

INGENTING er som det en gang var, får en inntrykk av. Ungdommen var mye bedre FØR og ungene kunne også matte FØR. Og når vi kommer til undervisning så får en inntrykk av at alle lærere gjør som FØR. Men FØR så også sånn ut:

Heldigvis er vi kommet litt lenger. Kateteret er nesten alltid i en krok, men vi har i stor grad beholdt dette:

Og så har vi beholdt ideen om hva læring er! Det er å lære å tyde bokstaver og så lese godt. Da kan man lære seg alt det man vil gjennom bøker (papir). Hun på bildet over hadde en del gode ideer. Som å øve, øve og øve. Det er ikke noe nytt der. Vi må fortsatt trene. DET er det en del som har glemt – eller med vilje har glemt. Av og til tror jeg at ungdommen vil at jeg skal finne en mugge og helle kunnskap inn i hodene deres.

Hmm hva ble galt her? Er virkelig min undervisning så kjedelig at jeg ikke motiverer dem til å lære? Motivasjon! Det går ikke an å lære noe uten å være motivert. Det er dokumentert i så mange forskningsrapporter at jeg ikke vil ramse alle opp her. Men du kan lese boka til Clayton M. Christensen om Disrupting Class så vil du finne opp til flere referanser (forøvrig en morsom og lettlest engelsk bok – jeg er IKKE god på engelsk…). Han her er Disruptiv om man kan bruke Claytons uttrykk på mennesker (egentlig ikke) men Sebastian i P3 gjør alt man ikke skal når man er født uten ben og armer. Han rokker og FORSTYRRER ved alt vi har av ideer, normer og fordommer. Og han ENDRER synet vårt til en FORBEDRET versjon! Han får oss til å endre synet på hva funksjonshemmede kan gjøre. Han har prøvd skating, stuping, breaking og fotball.

 

Disruptive teknologier FORSTYRRER, ENDRER og FORBEDRER. Disruptiv er altså så annerledes at det endrer for fremtiden. Vi har gått fra å seile skip med vind, til damp og til olje – hva blir neste? Vi har ført fravær med blyant i store klasseprotokoller som ble lagt på lageret. Så måtte vi føre fravær inn på diskett hvert halvår (forstyrrende ekstraarbeid) og denne ble så matet inn på kontorets harddisk, til å måtte (ble tvunget vil mange si) bruke et LMS for å føre fravær. LMS har altså hatt en disruptiv funksjon. Jeg vil ikke kalle LMS for fullt ut disruptiv teknologi for vi gjør det samme med mindre endringer. Men du forstår nå hvor jeg vil.

Datamaskinene i skolestua er FORSTYRRENDE, de ENDRER mange forutsetninger og mange drømmer om at de kan FORBEDRE læringen til elevene.

Men mange tusen forskningsrappoter er helt enige – datamaskiner gir ikke bedre læring. Den beste læringsressursen elevene har er læreren! Har du en god lærer så lærer du, har du en dårlig lærer så har du færre forutsetninger for å lære – noen unger lærer uansett hvem de har som lærer. Lærerne er elevenes viktigste læringsmidler, det er særdeles viktig at lærerne da har en adekvat forståelse av det samfunnet de lever i og evner å opptre som gode leder og motivatorer for elevene (Krokan, 2013).

I dag er vi omgitt av sosiale medier og disse skaper grunnlag for andre måter å organisere arbeid, læring og kunnskapsutvikling på enn den måten de fleste har lært å gjennomføre slike aktiviteter på. Sosiale medier FORSTYRRER, ENDRER og FORBEDRER vår kommunikasjon! Du kan spørre hvem som helst på gata i dag (ikke de over 80 år er du snill…) Vil de gå tilbake til papirbrev og mobiler (ikke smartphone)? Jeg tror ikke du vil finne en eneste en jeg! Det betyr at sosiale medier er disruptiv teknologi. Og når vi endrer måten å forholde oss til hverandre på, kommunisere og arbeide privat. Hvorfor skal ikke dette endre arbeidet i skolen?

Hva er læring i 2014? Okey, vi får starte litt på scatch her.

Hva er informasjon? Tekst, film, lyd og bilde – det utvidede tekstbegrepet med andre ord! Informasjon finner du i bøker, aviser, på nett, i telefonen din, i radioen osv – det er media! Er informasjon kunnskap? Ja vil noen si og nei vil andre si – la oss se litt på det.

Kunnskap er noe du besitter. Det betyr at informasjon du får og tilslutt eier kan inngå i din kunnskap. Men informasjon alene er ikke nyttig før du forstår den. Jeg har ikke noen problem med å lese høyt fra en tysk informasjonbrosjyre, fordi jeg kan ørlite tysk, har sett Derrick på TV da jeg var liten og fordi våre språk er i samme språkgruppe. Men om det som står i den brosjyren glir inn og blir en del av min kunnskap når jeg er ferdig med å lese den – ja det kommer an på hvor mye jeg forstår av de få orden jeg kan. Og det fordre at det som stå i brosjyren er stoff jeg forstår logisk, at jeg kan noe om dette fra før. Jeg har ikke noe problem med å lese ordene på denne nettsiden, men jeg forstår ikke et kvidder av hvordan jeg skal bruke det og når (eller hva det er godt for…)! (Og jeg har ikke noe problem med å vise for hele verden at dette er stoff jeg ikke behersker.)

fysikk

Nåh og hva har så dette med læring og læringsbegrepet å gjøre? Jo for mens jeg skrev dette brukte jeg 5 tastetrykk for å finne frem den informasjonen jeg trengte om Derrick og om fysikk. Og dette har fortsatt ikke noe med læring å gjøre, nei men følg resonementet mitt. Lærngsbegrepet vi har i dag er tuftet på de gamle prinsippene om at vi måtte lære oss en hel masse informasjon «just in case». Mamma kan enda de Belgiske byene på rams. Har hun bruk for de? Nei – ja av og til i et kryssord… Læringsbegrepet ble skapt den gangen man hadde lite informasjon. I dag har vi det motsatte problemet  –  informasjon får vi i overflod og vi trenger å sortere. Kunnskap er ikke hva det var en gang i tiden. Jeg har ikke behov for å vite de Belgiske byene, de er et klikk unna. MEN jeg har behov for å vite hvordan jeg bruker Google, datamaskiner, smartphones, iPads osv. Min kunnskap må utvides med kunnskapen om å finne det jeg trenger til en hver tid. Jeg må ikke vite hvor gammel Kong Olav ble det bruker jeg 2 tastetrykk på å finne Olav V (19031991)(Wikipedia. Olav V).  Jeg trenger å vite at jeg trenger faner som ligger som dette Screenshot 2014-01-09 18.33.36 for da finner jeg det jeg trenger med et tastetrykk. OG jeg må vite hvem som kan hjelpe meg med hva. I dag ser vi på samfunnet som et stort gruppearbeid. Jeg har venner (som jeg aldri har møtt) i USA, de svarer meg på Twitter om jeg spør. Og jeg vet hvordan jeg skal lete etter det jeg trenger på Google og på bibliotekets baser.

Vi opplever at studenter kommer til høgskulen uten å kunne søke på Bibsys, eller kan Google godt nok. Digital studieteknikk er utrolig viktig å lære de unge i dag. Det faktisk kritisk viktig! Det hjelper deg lite senere i livet om du kan en masse sanger, navn på en haug med stein og konger om du ikke kan finne frem informasjon i et informasjons-samfunn. Husk at vi skal utdanne unger til et samfunn vi ikke vet noe om! (Jeg kan røpe en ting da: det finnes datamaskiner!) En ting er å finne frem på kjente steder som Google, en annen ting er å lære nye programmer – for de vil komme i bøtter og spann. Kjenn din historie så vet du hva fremtiden bringer! Hvordan kan vi lære å lære hele livet? Neste forelesning.

Kilder:

Krokan, A. Smart læring (2013)

Wikipedia hentet 9.1.13 fra <http://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Olav&gt;

Advertisements