Stikkord

, , ,

For tiden tar jeg et kurs på NTNU i organisasjon og ledelse som er første del av en master i skoleledelse. Jeg har to fantastiske forelesere Eirik J. Irgens og Erlend Dehlin. Første samling på kurset handlet blant annet om det å være profesjonell. Jeg fikk mye å tenke på etter første samling. Blant annet så fant jeg argumentasjon for et syn jeg har hatt i noen år. Jeg har lenge balet med spørsmål som dette: Hvorfor er det så vanskelig å differensiere i VGO? Hvorfor er tavleundervisning i mange klasserom hovedmetoden i VGO? Hvorfor sliter vi sånn med å bruke IKT didaktisk i VGO – enda ALLE har en PC? Hvorfor kjeder elever seg slik i VGO? Og ikke minst – hvorfor har vi så stort frafall i VGO?

Hva er en profesjon?
Hovedkjennetegnet til en profesjonell er en koplingen mellom kunnskap og stilling (Stave 1996). En profesjonsutdanning er yrkesrettet og går over flere år og har som mål at du skal utvikle ekspertise innenfor et felt og føre frem til et bestemt yrke. Studerer du pedagogikk kan du bli allmennlærer eller førskolelærer. Studerer du teknologi kan du bli ingeniør.  Da blir du profesjonell. Det knyttes nå profesjonsforventninger til ditt kompetansenivået.

Professor Eirik J. Irgens (2007) skriver at det skilles mellom to hovedtyper studier – profesjonsstudier og fagstudier. Fagstudier er for eksempel engelsk, historie og matematikk. Disse fører ikke nødvendigvis i retning mot noe bestemt yrke. Et profesjonsstudium derimot er satt sammen av mange fag, og er bygget opp slik at fagene som inngår danner en helhet som fører til en spesiell profesjonskunnskap. Når du da er ferdig med dette studiet forventes det at du har den kunnskapen som skal til for å ta på deg ansvar for arbeidsoppgaver som samfunnet ikke kan overlate til personer uten tilsvarende kompetanse.

I VGO har vi mange yrkesgrupper.
Vi utdanner elektrikere og bilmekanikere og det finnes ikke bilmekanikerlinje på lærerhøyskolen, så vi må ha mange yrkesgrupper. For å bli bilmekanikerlærer må du ta et årsstudium i Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) . Det samme gjelder alle de som har tatt for eksempel historie som fag på universitetet. Nå har jeg ikke noen tall, men det er i hvert fall en stor overvekt av lektorer i VGO med fagutdanning fra universitet. En fagutdanning og et PPU gir deg tittelen lærer/lektor.

Hva er en lærer?
For å beskrive hva en lærers jobb er så må man gå til læreplaner og opplæringsloven. I tillegg er det kommet en etisk plattform for lærerprofesjonen.

En lærer skal tilrettelegge for læring. Han skal tilrettelegge fagstoff for elevene slik at disse forstår og lærer stoffet. Han skal differensiere i klasserommet. Det betyr at han må vite hvor eleven er i sitt læringsløp. Alle mennesker har en læringsstige og finne ut hvor på denne stigen hver enkelt elev er, er ikke lett. Det krever at man har kunnskap om læring, fagkompetanse, empati og metodekunnskap for å nevne noe. I tillegg må du kunne bruke tiden godt for dette skal gjøres på den korte tiden du har sammen med eleven. Ofte midt i et klasserom sammen med bortimot 30 andre elever. Dette kan heller ikke gjøres bare ved hjelp av prøver. Man må ha en faglig samtale for å utdype prøveresultater.

Et eksempel fra min hverdag: Min sønn er kjempegod i matematikk. Han tok den nasjonale prøve i matte på barneskolen og hadde 100% rett på alle sider – bortsett fra to sider. De to sidene hadde han ikke besvart. Det var tekststykker. Han orket ikke å lese de to A4 siden stapp full med tekst. Han fikk en score som ikke var så bra. Spørsmålet blir da: Hvor god er han i matematikk? I hvilken grad har han oppnådd læringsmålene i matematikk på dette trinnet? Tilsvarende eksempler kan helt sikkert finnes på VGO også.

Hvorfor kan ikke andre gjøre jobben til en lærer?
En lærer må besitte en stor verktøykasse. Han har ufattelig mange forskjellige elever – ingen er like. For å arbeide og forstå dette materialet må man ha material- og verktøykunnskap. Han må bruke riktig verktøy ellers ødelegger man materialet. Læreren må kunne bruke verktøyet og metodene for å nå frem til alle sine håpefulle om de går i 1.klasse i barneskolen eller 1.klasse i VGO.  Men hva er forskjellen på 1.klasselæreren og 1.klasselæreren? En 1.klasselærer i barneskolen bruker mye tid på å tenke didaktikk og metodebruk. Alle vet at en horde med 6-åringer krever sin mann! Men hva da med 1.klasse på VGO? Krever dette MINDRE didaktisk og metodisk kompetanse? Det har sett ut til at det har vært en rådene enighet om dette – stilletiende. Men hva skjer da når vi innfører IKT i VGO? Vi får da blant annet oppslag om at elever ikke følger med i undervisningen osv. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Forstyrres-av-digitale-fristelser-6709109.html

Hva er endret i lærerrollen og samfunnet?
MYE! Alle går VGO i dag. Det betyr at elevmassen er veldig forskjellig fra den som vi kunne finne på 70-tallet. Vi har en mye mer krevende elevmasse enn før. Elevene er som i gamledager lettpåvirkelig og detter fort ut av lærerens monolog. Har lest et sted at det tar under 10 minutter for flere å ”dette av lasset” i en undervisningssituasjon om eleven finner stoffet kjedelig. Men dagens elever vokser opp i en multimodal verden. De kjedes mye fortere. Og hva er ikke kjedeligere enn matematikk når man er forelsket? Elevmassen i dag er vant til å få lov å si i fra. De kjenner sine rettigheter. De gamle lektorene fortelle at elevene er ”mindre voksne” i dag og det er slutt på å ta ansvar for egen læring som man hører alle  i gamledager tok.

Hva er forskjellen på en faglærer og en allmennlærer?
Jeg har jobbet i barneskolen og der finner vi allmennlærere. Der finner vi de som begynte på lærerskolen. De ville bli lærere. De har gått 3-5 år på lærerhøyskolen og de kan masse om læring og har masse metoder å bruke. De jobber mye i kollegiet med læringssyn og de diskuterer elevutfordringer hyppig i fellesskapet. Her finner vi de med ”lærerkall”. Om man kan være så flåsete.

Er faglærere i VGO profesjonsutannet?
Jeg har jobbet i VGO og der finner vi alle lektorene. Der finner vi de som begynte på universitetet fordi de elsket faget historie fra gymnaset. De gikk mange år på fagstudiet og fikk en master eller hovedfag. Så stod de der da og lurte på – hva gjør jeg nå? Vel, jeg kan alltids bli en lærer! (Misforstå meg rett.) Så blir det et årsstudium med PPU! Og ut i skolen for å jobbe med faget som man elsker! Og hva skjer når man møter 16-19 åringer? De må lete lenge etter elever som er like oppslukt av faget som de selv er. Hva gjør dette med entusiasmen hos denne læreren over tid?

Jeg har her satt opp to eksempler. Jeg kunne tatt bilmekanikeren også, men dere ser tegningen nå vil jeg tro. PPU ble tidligere i år slaktet. Vi har så lett for å lete etter feil hos elever (de andre) og ikke hos oss selv. Her har vi en stor utfordring. Vi må gjøre noe med utdanningen av faglærere i VGO. Min påstand er at de ikke har nok metode og didaktikk! De er faglærere og ikke profesjonsutdannet. En brannfakkel, jeg vet det – men så er dette en blogg og jeg vil at vi skal ta ut denne utfordringen i lyset og ta og føle på den. Jeg kan ikke se at vi har diskutert denne problemstillingen i noe særlig grad. Jeg VET det er mange flinke lektorer der ute. Det er ikke dem jeg vil ramme her. Det er systemet jeg vil diskutere!

Mitt neste blogginlegg heter Den profesjonelle lektor organiserer, samhandler og kjenner virksomhetens lover og regler

Nytt den 21.11.13 Les også dette innlegget «Lærerne som ikke vil lære»

Litteratur

Stave, G (1996) Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen.

Irgens, E (2007) Profesjon og organisasjon

Advertisements