Stikkord

, , , , ,

Da har endelig rapporten kommet! Du kan høre og se landseringen av rapporten her.

Forskningen er gjort av UiB og Rune Krumsvik for KS og Østlandssamarbeidet (7 fylkeskommuner på Østlandet). Østfold satt i prosjektgruppen som var det faglige alibiet til UiB. Det var to hovedproblemstillinger:

  • Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående skole?
  • Bidrar fylkeskommunens IKT-satsing til ønsket læringsutbytte?

For å sitere professor Rune Kromsvik:

Norsk kontekst er stor PC-tetthet og 5.basisferdighet.
Kontekst er ikke alt, men farger alt.

IKT er kommet for å bli. Vi har et samfunnsoppdrag og for å sikre at elevene får det de skal ha så har vi fått den 5.basisferdigheten. Men selv om vi har teknologitette klasserom i VGS så «får vi det ikke helt til». Vi hadde et ønske om å finne ut av:

Hvilke konsekvenser har teknologitette klasserom for elever og lærere?
Hvordan kan IKT gi en MERVERDI i læringen?
Hvordan skal vi som skoleeier satse for å «få det bedre til»?
Hva kan vi som skoleiere gjøre for å øke god IKT-bruk i læringsarbeidet?
Hva kjennetegner lærere som klarer å integerer IKT i opplæringen?
Hva er god klasseledelse i 2013?

2 500 lærere har svart og 17 000 elever! Det betyr at nå vet vi mye mer om hva som er reelt i VGS og vi vet mer om hva som er «rett og galt» i den pågående debatten.

Funn i prosjektet;

  • Det er mye IKT-bruk i VGS, men det er for lite faglig orientert
  • En del lærere har kommet langt i sin IKT-bruk
  • Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt i VGS er nødvendig
  • Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen
  • Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttvurdering
  • Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse
  • God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen
  • Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT
  • Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig
  • Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommet er en utfordring for både lærere og elever: er det elevenes feil alltid eller bør man endre lærerens didaktikk?
  • Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk
  • Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster (overraskende)
  • Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning
  • Høy skjermtid blant elevene, men de er likevel ikke faglig gode med IKT
  • Digitale læremidler må strukturelt forankres! Det betyr at digitale læremidler må speiles i prøver og eksamen.

Det er for stort sprik i VGS mellom de lærerne som får «det til» med IKT og de som ikke bruker IKT i det hele tatt. Det er viktig med etterutdanning!

Lærer:

  • Skjermtid henger i hop med lærerens digitale kompetanse
  • Lærerens digitale kompetanse henger nøye sammen med lærerens evne til klasseledelse.
  • Lærere som rollemodeller for faglig IKT-bruk er viktig for elevers digitale kompetanse på alle trinn.
  • Lærere ser ikke alltid at det utenomfaglige IKT-arbeidet elevene kan være nyttig i læringsarbeidet.
  • Lærere mener selv at de har god faglig IKT-kompetanse, men det viser seg at den didaktiske bruken er ikke god nok.
  • Kvinner har større digital kompetanse enn menn i skolen!
  • Digital vurderingskompetanse er viktig og lærerens evne til dette. (Andre enn tekstbaserte tester)
  • Pedagogisk grunntenkning i metoden i klasserommet er viktig. Lærere må ha et stort repetoar i metoder.

Elev:

  • Foreldrenes utdannelse gir utslag på elevenes digitale kompetanse
  • Gutter framstår som noe mer digitalt kompetente enn jenter
  • Jo mer elevene føler seg avhengig av pc og mobil, jo lavere digital kompetanse har de
  • De som trenger mest hjelp i læringsarbeidet er også de med mest utenomfaglig bruk av PC
  • Det går klart frem at digital kompetanse har sammenheng med karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen
  • Elevenes skjermtid øker jo lavere karakterene de har fra ungdomsskolen
  • Elevenes digitale kompetanse øker med karakterene fra ungdomsskole
  • Flere elever kan med IKT vise at de har lært på andre måter enn tradisjonelle tekstbaserte tester

Skolen er en viktig arena for de svaglig svake elevene. Professoren oppfordre oss å tenke på elever som trenger hjelp i faglig IKT-bruk. Digitale skiller er der og skoleeier, skoleledere og lærere må tenke over dette og se hva de kan gjøre.

Advertisements