Stikkord

, , , , , ,

I en serie med blogginnlegg vil jeg se på hva den digitale kompetansen betyr for læreren og dennes virke i klasserommet, og jeg vil forsøke meg på en læreplan for læreren. Hva må en lærer kunne og hva kan han bruke det digitale til? Jeg vil også forsøke å vri fokus fra det instrumentale mot det metodiske. Dette er tredje blogginnlegg, det første finner du her. I dette innlegget vil jeg se på begrepet digital kompetanse.

Diskusjonene om begrepene digitale ferdigheter, digital kompetanse og digital dannelse er mangfoldige og sammensatte i norsk offentlighet. Bruken av de ulike begrepene i utdanningspolitiske dokumenter viser at det er en pågående debatt og fortolkningsarbeid innenfor både pedagogikk og politikk. (Monitor 2012)

Bakgrunnen for begrepet digital kompetanse var at ITU utarbeidet et problemnotat i 2003 på oppdrag fra UFD Utdanning og Forskningsdepartementet. Notatet tok for seg IKT som den 4. basisferdighet og begrepet ”digital kompetanse. IKT og digital kompetanse var i 2004 – 2008 bærebjelken i Regjeringens satsing på IKT i utdanningssystemet (Wikipedia).

Nå skriver vi 2013 og bærebjelken skal være godt plassert i utdanningssystemet. Men er den det? Jeg tror at vi kan være enige om at vi har kommet langt. Alle skoler i dag har datamaskiner, i varierende tetthet, og alle lærere bruker datamaskiner. I videregående skole har alle elever i dag 1:1. Men digitalt kompetente kan vi vel ikke være enige om at alle er?

Det nå spredte forsøk på iPad og noen skoler som Sonans i Bergen og Gjennestad vgs i Vestfold er dekket med 1:1 iPad. Så PC er ikke nøkkelen her. Bruk av teknologi er et mer dekkende ord for iPad, CS maskiner, mobiler osv det er et hav av teknologi som brukes rundt om i utdanningssystemet. Tradisjonelt, i den grad man kan snakke om tradisjoner, så har spesialprogram for kontorstøtte (blant annet Office-pakka) vært brukt som et alibi for innføringen av PC i klasserommet.

I fremtidens skole brukes tekstbehandling, regneark, tegneprogram, grafiske bilder,
digital video, spill og 3D-simulering som en naturlig del av læringsaktivitetene og
når elevene skal vurderes.
(ITU, 2003:7)

Så langt har vi kommet, men vi snakker fortsatt om at vi må ha digital kompetanse så da holder ikke kontorstøtte heller. I tillegg har Internettet hatt en sentral rolle de siste 15 årene. Søk etter informasjon er blitt revolusjonert! Alt offentlig blir nå tilgjengelig på nett. Så man må medregne informasjonskompetanse for å bli en digitalt kompetent borger.

ITUs rapport fra 2003 er ganske spennende lesing:

«(…) I fremtidens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier.» (ITU, 2003:7)

«I fremtidens skole (…)Det eksperimenteres i ulike virtuelle verdener, (…) Fremtidens lærer kombinerer faglig kunnskap og digital dannelse og ser mulighetene i ulike læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og Internett. Den gode lærer bidrar profesjonelt i forskjellige undervisningssituasjoner (…) og kommenterende bruker av dataspill i læresituasjoner» (ITU, 2003:7)

Vi er vel ikke kommet helt dit enda. Det er spredte forsøk med spill og virtuelle verdener i skolen. I tillegg er det bare et fåtall av situasjoner hvor elevene får velge medier. Men ITU var fremtidsrettet og dette sitatet gjelder i aller høyeste grad i dag:

Skoleutvikling med IKT krever endringsvillighet og sterke skoleledere. Effektiv implementering av IKT krever en kritisk gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes rammer til timefordeling og faginndeling. Det må skapes tid til erfaringsutveksling mellom lærere» (ITU, 2003:26).

Etter ITUs rapport kom Program for digital kompetanse 2004-2008

«Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.»

Ola Erstad kom med en bok som landet mye for mange. Han definerer den «Digital kompetanse i skolen» i kapittel 7 skriver han følgende:
«Måten vi planlegger skolehverdagen på, har betydning for i hvilken grad lærerne lykkes med å forankre den nye teknologien i sitt eget læringsarbeid og i faglig sammenheng.»

Han mener at den digitalt kompetente lærer er en del av en større enhet: den digitalt kompetente skolen. Det er et helhetlig strategiarbeid hos ledelsen ved skolen som har gitt en optimal infrastruktur og visjonære styringsdokumenter. Lærerens kompetanse blir sett på som viktig. Skolen legger til rette for innovative digitale læringsressurser i det pedagogiske arbeidet. Fleksible rammevilkår gir et læringsmiljø der elever blir sett på som aktive kunnskapsprodusenter. Elevsynet er viktig her. Elevene er de aktive og læreren blir gitt mulighet for å tilegne seg det innovative med velsignelse fra ledelsen som legger forholdene til rette både for lærere og elever.

IKT-senteret definerer den slik: Digital kompetanse kan defineres som et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse.

Går du på Wikipedia finner du følgende definisjon: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.

Sist ut er Rammeplan for digitale ferdigheter 2012

Den definerer digitale ferdigheter slik:

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft.

Digital kompetanse er det mange som har meninger om og mange mener hva den skal overordnet gjøre. Men hva betyr dette i praksis for læreren? I neste innlegg skal jeg ta for meg «21.århundrets lærer» og hva denne bør kunne for å slå fast at han er en digitalt kompetent lærer i sitt fag.

Advertisements