Stikkord

, , , , , ,

I en serie med blogginnlegg vil jeg se på hva den digitale kompetansen betyr for læreren og dennes virke i klasserommet, og jeg vil forsøke meg på en læreplan for læreren. Hva må en lærer kunne og hva kan han bruke det digitale til? Jeg vil også forsøke å vri fokus fra det instrumentale mot det metodiske. Dette er andre blogginnlegg, det første finner du her.

Det har vært en utbredt oppfatting til nå er at lærere kun trenger opplæring i praktisk og noe teknisk bruk av digitale verktøy og læringsressurser. Bak denne oppfatning lå det en instrumentell forståelse av teknologi, hvor bruk av digitale verktøy i en undervisnings- eller læringssituasjon kun handler om praktiske ferdigheter i å bruke maskin- og programvare. Dette perspektivet gjenkjennes ofte i debatten som har vært rundt IKT i skole hvor diskusjonene i hovedsak handlet om å telle datamaskiner i klasserommet, internettilgang, innkjøp av avansert programvare osv. IKT har blitt forstått som ensidig kilde til endring.

En konsekvens av dette er at lærere har blitt kurset i generell bruk av digitale verktøy på tvers av fag.

Denne kontekstløse framgangsmåten er tuftet på en forståelse av at bruk av teknologi i seg selv fører til bedre undervisning og læring.

Dette er imidlertid en lite egnet måte å utvikle en dypere forståelse hos lærere i hvordan digitale verktøy skal brukes for å støtte undervisning og bidra til bedre læring hos elevene. Denne instrumentelle forståelsen av teknologi har gjort at den norske skole har teknologitette klasserom, men lærere som sliter med å være klasseleder og bruke verktøyet naturlig inn i klasserommet.

For å utdype hva god og integrert pedagogisk bruk av digitale verktøy er tar vi frem modellen ’Technological pedagogical content knowledge’ (TPCK) til Matthew J. Koehler og Punya Mishra (2006).

Modellen omfatter tre kunnskapsområder:

  • Fagkunnskap
  • Pedagogisk kunnskap
  • Teknisk kunnskap

Modellen forsøker å beskrive den sammensatte kompetansen som en lærer bør ha for å kunne bruke digitale verktøy i egen undervisning for å støtte elevers læringsarbeid.

A) Fagdidaktikk; læreren kan sitt faget og har pedagogisk og didaktisk kunnskap om formidling av dette.

B) Skjæringspunktet hvor man tradisjonelt har jobbet med IKT de senere årene. Hvor man har hatt en naiv tro på at teknologi i seg selv kan føre til bedre læring.

C) Metodekunnskap uten faglig forankring. Mange har prøvd å lære metoder på kurs uten å oppnå den dypere faglige forståelsen og man sliter med å komme i gang med metoden i sitt undervisningsfag.

D) Pedagogisk bruk av digitale verktøy. Pedagogisk bruk av digitale verktøy omfatter med andre ord tre kunnskapsområder:

  • Fagkunnskap
  • Pedagogisk kunnskap
  • (Teknisk) Digital kunnskap

Ved planlegging og tilrettelegging av undervisning er det lærerens oppgave å forhandle mellom de ulike kunnskapsområdene. Lærerens faglige, teknologisk og pedagogiske innsikt vil påvirke hvordan teknologien integreres i undervisningen. Målet for skolen er å ha lærere som har kunnskap innen alle de tre områdene, og som klarer å omsette disse kunnskapene i egen undervisningspraksis.

Den læreren som har god og naturlig bruk av digitale verktøy er en lærer med digital pedagogisk fagkunnskap. Det er skoleeiers og skoleleders ansvar å legge til rette for at lærere får mulighet til å tilegne seg denne.

I mitt neste innlegg ser jeg på Digital kompetanse.

 

Kilde: What Is Technological Pedagogical Content Knowledge? http://www.citejournal.org/vol9/iss1/general/article1.cfm

Advertisements