Stikkord

, ,

Overskriften på dette blogginnlegget kommer fra et sitat som Hans-Petter nylig hadde. I blogginnlegget ”Personlig merkevarebygging – muligheter og utfordringer” snakker han om viktigheten av å skape en stemme og profil i informasjonsstrømmen vi er utsatt for i dag. Hvordan skille seg ut. Vi lever i et informasjons- og kunnskapssamfunn. ”Alle” har utdannelse og ”alle” er akademikere. Det er så mange med doktoravhandling i dag at nå finner du disse i en hver bedrift – det er ikke plass til alle på universitetet lenger. Det er altså ikke nok å være utdannet for å få drømme jobben. Man må også være dannet og man skal være en livslang lærende.

I dag er fakta og tutorials et klikk unna. Før var man et vandrende oppslagsverk eller en som hadde ferdigheter når man var utdannet. I dag må man ansette mennesker som også kan utvikle seg – i et relativt høyt tempo. Det skal være en med riktig utdannelse og en person som passer inn i kollegiet – en som er siste brikken i puslespillet slik at bedriften er en helhet. Men hvordan finne denne rette?

Jo ved å gå søkerne etter i sømmene. Skulle noen finne på å Google meg før en ansettelse (noe jeg selvfølgelig håper at de gjør) så er jeg et åpen bok – selv om jeg har stengt Facebook-siden min for andre enn venner. Jeg bruker heller ikke Geo-tagging. Men prøv å Google mhagelia eller Marianne Hagelia så vil du kunne lese masse! Jeg har deltatt i diskusjoner, du finner bilder av meg, du finner denne bloggen, nettsiden min, LinkedIn-siden min, Twitter-kontoen min og ikke minst min Klout! Men hva er det i min portefølje som viser at jeg er en lærende? At jeg er endringsvillig og fremovertenkende? Jo denne bloggen! Den gir meg en stemme, sammen med min LinkedIn- og Twitter-konto. Mennesker som er knyttet sammen med meg på LinkedIn vil kunne si noe om meg som arbeidskollega, de jeg følger på Twitter vil fortelle en hel del om mine interesser og de som følger meg på Twitter vil si noe om mine meninger. Pinterest-kontoen min sier noe om mine hobbier, det samme gjør butikken min. Bloggen forteller om en sjel som har en bred interesse for medier, design, skole, mennesker, hunder (!) og teknologi. Den viser hva jeg er flink til, gløder for og viser bredden i min kunnskap. Over tid viser denne utviklingen jeg går igjennom. Jeg er enig med Hans-Petter når han sier at det er mer informasjon der enn i CVen min – fordi den viser relevant og oppdatert kunnskap! Bloggen viser et levende menneske som reflekterer, viser engasjement og glød for fag. Internett har gjort det mulig med personlig publisering og når muligheter oppstår kommer også mulighetenes motstykke: kravet. En personlig profil er blitt en viktig del av jobbmarkedet. Jeg har opp igjennom årene fått en del konferanseoppdrag og nå kommer disse oftere på grunn av min aktivitet på nettet. Jeg legger alltid ut mine forelesninger på SlideShare. De som kontakter meg har Googlet og ser hva jeg arbeider med og lærer alene og sammen med andre. De ser hva jeg har levert før og de finner mange referanser. En mulighet og kvalitetssikring som man ikke hadde hadde før.

I et samfunn hvor endringer skjer hele tiden er fornyelse viktig  –  ellers tenker du gammeldags! Hans Petter åpnet øynene mine når han henter frem et sitat fra Tomas Chamorro-Premuzic som beskriver den nye arbeidsdagen slik:

Welcome to a new era of work, where your future depends on being a signal in the noisy universe of human capital. In order to achieve this, you will need to master three things: self-branding, entrepreneurship, and hyperconnectivity.

Med en sterk profil følger også et større ansvar minner Hans-Petter om. Selvsagt! Skillet  mellom meg og jobben min er, i hvert fall mitt tilfelle noe tåkete til tider, jobb er ikke for meg som mange ande en plass jeg går til – det er en aktivitet (også et fortreffelig innlegg fra Hans-Petter). Men mine meninger må ikke bli jobbens de er og forblir personlige – og der går skillet!

I kommentarfeltet under bloggen til Hans-Petter kommer det også opp mange gode meninger og kommentarer.  Det blir nevnt ledere som er redde for å miste sine beste ansatte og nekter dem å blogge og være på LinkedIn – de ansatte blir mer synlig for markedet. Dette handler som en annen kommenterer om tillitt til sine ansatte. En slik arbeidsplass kunne ikke jeg hatt. Tillit er vesentlig for trivsel og vekst.

Før var man i samme jobb «bestandig». Jeg og mange med meg er nok ikke der. En kommenterer at vi ikke er i samme jobb mer enn 5-6 år, hvis bedriften er heldig. Så søker den ansatte nye utfordringer. Om ledere og bedrifter tar dette inn over seg vil de se muligheter og ikke begrensninger. Jeg har fått høre en gang i tiden at jeg ikke var en stabil arbeidskraft da jeg kom med CVen min. Der og da bestemte jeg meg for å trekke søknaden. Gullklokke vil jeg ikke ha – ei heller faglig stagnasjon!

Advertisements