Stikkord

, ,

Begrepet utdanning referer til spesifikke ferdigheter og kunnskaper foruten å utøve «god dømmekraft» som oppnås via læring og mestring. I Norge brukes begrepet i dagligtale gjerne synonymt med begrepet høyere utdannelse, altså utdannelse ut over videregående skole, men definisjonen favner all læring av ferdigheter og kunnskaper. Den russiske psykologen Lev Vygotskij definerte utdannelse som

«fostring av individet til forståelse av den kulturelle begrepsverden».

Bilde

Dannelse kommer fra tiden med danskene. «Dannet» betød for en nordmann opprinnelig at han var «fordansket». Dette hang sammen med at all høyere utdannelse foregikk i København, og at samfunnselitens skrift- og talespråk var dansk. Dannelse er derfor et språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning. Dannelse er «høytstående» teoretiske kunnskaper, knyttet til etiske leveregler, litteratur, kunst og musikk, altså kultur generelt. Det moderne, helhetlige dannelsesbegrepet står for menneskenes livslange utviklingsprosess, hvor de utvider sine åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og sin personlige og sosiale kompetanse.

Med andre ord er menneskets dannelse allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint. Det innebære god oppførsel, takt og tone og kunnskaper som er ervervet fra utdanning.

Det tyske Bildung eller bildning henger sammen med tanken om at menneskets indre utvikling former et bilde i menneskets indre, et ideal mennesket skal strebe etter. Det svenske verbet att bilda kan også oversettes med å skape, danne eller forme, altså gi form eller skape et bilde, og bildning kan i denne sammenhengen bety det å «danne en edel og forfinet personlighet». På nynorsk heter det danning (et noe snevrere alternativ på nynorsk kan være oppseding, som mer tilsvarer oppdragelse). Begrepet danning har ofte også betydningen å forme, skape og lage i en mer generell forstand, og ble av en rekke pedaogoger på 70-tallet lansert som et for dem mer vitalt begrep enn det konservative dannelse.

Ifølge filosofen Ellen Key er dannelsen det vi sitter igjen med etter at vi har glemt det vi har lært. Den kunnskapen vi har tilegnet oss, blir internalisert på en slik måte at vi ikke lenger trenger å huske den bevisst. Med andre ord: Når vi er små, læres vi opp til å sitte pent ved bordet. Den dagen vi ikke har behov for å tenke på at vi skal sitte pent, men gjør det av selvfølgelig vane, har kunnskapen sunket ned i oss. Den samme prosessen finnes igjen i oppøving av praktiske ferdigheter, som sykling eller dansing.

Bilde

Digital dannelse handler i pedagogikken om det å kunne oppføre seg i en internettkultur i tråd med kulturelle forventninger og normer, og er et begrep relatert til nettikette (digital etikette). Begrepet digital dannelse har mange ulike definisjoner; I noen er digital kompetanse en forutsetning for digital dannelse, mens i andre er det kraftig overlapp mellom de to begrepene kompetanse og dannelse.

Begrepet er bygget på en sammensetning av det «digitale» (nettkulturen, som er i stadig endring) og det bestående, representert ved klassisk «dannelse».

En relativt teknisk orientert definisjon ble presentert i Høykom-utredningen Skole for digital kompetanse – (2003). Her defineres digital dannelse som

«… å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke ulike kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT»

En definisjon som er mer orientert mot de kulturelle aspektene ved digital dannelse kan gis med utgangspunkt i Wilhelm von Humboldt. Dannelse («Bildung») dreier seg i Humboldts forstand om «å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning». Den digitale dannelsen kan dermed sies å oppstå i det vi benytter IKT for å realisere Humboldts dannelsesideal. Slik kan digital dannelse forstås som

«å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT».

Dannelse, så også den digitale dannelsen, brukes gjerne om individers evne og vilje til å innordne seg flertallets normer og kunnskapssyn. Ut fra et slikt ståsted kan den digitale dannelsen handle om å respektere andre på nettet og forholde seg til gjeldende lover og regler.

Med web 2.0 ser man en fremveksten av nye sosiale praksiser på nettet, blant annet knyttet til større åpenhet og deling av informasjon. Et sentralt kjennetegn er at alle kan delta i denne nettoffentligheten. Digital dannelse inkluderer i denne sammenhengen evnen og viljen til å være faglig meningsprodusent i nettoffentligheten, samt å respektere andre på nettet.

I skolen diskuteres endringer i oppfatninger av dannelse, læring og kunnskapssyn, som en følge av hvordan tilgangen og produksjonen av informasjon endrer seg. Digital dannelse knyttes til refleksjon om kunnskap og identitetdannelse i informasjonssamfunnet – en tilnærming som reflektere bruken av IKT i metalæring, kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, etc.

Digital citizen

En digital statsborger (eng: digital citizen) refererer til en person som utnytter informasjonsteknologi (IT) for å engasjere seg i samfunnet, politikk og statlig deltakelse. Kjennetegnet på digitale borgere er mye bruk innen informasjonsteknologiforskning. De deler og kommuniserer i sosiale nettverk på internett med blant annet tekster, samtaler og utveksling av informasjon. Deres dannelsesreise medieres av informasjonsteknologi. Karen Mossberger definerer digitale borgere som «de som bruker Internett regelmessig og effektivt.» For å være en digital statsborger må man ha generell omfattende kompetanse, kunnskap og tilgang til å bruke Internett via datamaskiner, mobiltelefoner og web-klare enheter for å samhandle med private og offentlige organisasjoner.

Internett ekskludere ikke de som ønsker å delta på grunn av rase, religion, eller klasse – elementer tidligere brukt for å ekskludere folk fra å bli tradisjonelle borgere. Men mange er i dag forhindret fra å bli «digitale borgere» for eksempel analfabeter og de som ikke har noen levedyktig måte å få tilgang til Internett på.

Manglende tilgang til å bli en digital statsborger er en alvorlig ulempe, da mange elementære offentlige prosedyrer og informasjon er på nett, skatt er et godt eksempel på dette. Videre er mye kulturell- og kommersiellinformasjon kun publisert på nett. Ikke-digitale borgere vil ikke være i stand til å hente denne informasjonen og dette kan føre til sosial isolasjon og/eller økonomisk stagnasjon.

I utviklingsland består digitale borgere av folk som benytter teknologi for å overvinne sine lokale hindringer inkludert utviklingsspørsmål, korrupsjon, og selv militære konflikter. Et eksempl på dette er afrikanske statsborgere som har en svak infrastruktur men de benyttet mobiltelefoner for å mobilisere til politisk aktivitet i Midt-Østen under den egyptiske revolusjonen.

Advertisements