Stikkord

, ,

Rune Johan Krumsvik og Lise Øen Jones har en i en artikkel i Klassekampen den 21.juli 2011 pekt på digitale skiller blant elevene. Du finner artikkelen nederst på denne siden.

De spør om de digitale skillene ikke lenger går ved teknologitilgang men på bruksmønster. Norge har verdens beste digitale satsning på teknologi i skolen og ikke minst IKT-planer. Grunnen er at PISA-testene er IKT-baserte og de tester både leseferdighet og digital kompetanse. Det var forventet at Norge skulle gjøre det veldig bra på denne testen – noe som ikke skjedde. De er forsiktige med å trekke for mange konklusjoner men peker på at gutter spesielt kommer dårlig ut.

For å unngå en eskalering av dette problemet må spesielt gutter få bedre opplæring i digital lesing. Først må de «lære for å bruke» , og dernes «bruke for å lære». De peker på at det er de med best IKT-kompetanse som bruker IKT mer, og slik blir de enda bedre. En Matteus-effekt.

IKT-kompetanse blir i mange sammenhenger sammenblandet med informasjonskompetanse. Elevene er så «gode i data». Men å være «god i data» betyr ikke at de er gode til å håndtere informasjon. Jenter har et helt annet brukermønster på nett enn gutter. I grove trekk så spiller gutter og jentene chatter. Guttene deler sine opplevelser på YouTube og jentene deler sine interesser på blogg og i chatt/face. Det er klart det da blir stor forskjell på informasjonskompetansen. De har helt forskjellige interesser.

Den digitale lesekompetansen må utvikles gjennom hele skolegangen og lærere må ikke tro at dette er noe elevene lærer på barneskolen. Det kommer tadige nye krav til digitale leseferdigheter fordi de digitale sjangerne  blir mer og mer krevende. Lese-, skrive- og regneferdigheter er vår primæroppgave som lærere. Den slutter ikke når elevene er ferdig meg ungdomsskolen! Det er derfor viktig å få til en progresjon i disse ferdighetene også i vgs. Elevene må lære å knekke lesekoden i de digitale uttrykksformer som er svært forskjellig fra tradisjonell lesing. Digital lesing er mer kompleks ved at tekst, bilder, lyd og film ofte er vevd sammen til en tekst. I tillegg har ikke disse tekstene en lineær leseretning på grunn av hyperlenker som elevene må ta bevisste valg ved. Dette krever at elevene må øve opp et bruksmønster på slike tekster som gjør dem i stand til å navigere fornuftig og få noe ut av dem. En slik kompetanse innebærer å kunne lese, søke, lokalisere, sammenstille, forme om og kontrastere informasjon fra digitale kilder, og  å ha evnen til å refleksjon, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangere.

Lite oppfølging hjemme, dårlige digitale læringsstrategier og svak pedagogisk IKT-bruk i skolen er risikofaktorer for slike digitale skiller mener forskere. Ja jeg blir ikke arbeidsledig med det første tror jeg ;-D

Advertisements